Mindre havis tvinger isbjørnen til å søke mat på land. I sommer har forskerne registrert uvanlig mange besøk av isbjørn i Kongsfjorden, hvor en av Svalbards viktigste ærfuglbestander ærfugl hekker. Det kan få konsekvenser for fuglelivet.

Reirkamera: isbjørn på vei mot reir nr. 43 på Storholmen i Kongsfjorden. Foto: Børge Moe og Sveinn Are Hanssen/NINA

Klimaendringer gjør at isbjørner befinner seg oftere på land om sommeren. Det har konsekvenser for kolonihekkende fugl når isbjørn spiser fugleegg som alternativ føde. Denne sommeren ble det registrert rekordmange bjørnebesøk i Kongsfjorden, hvor en av Svalbards viktigste ærfuglbestander hekker.

Det ble registrert 30 bjørnedager i perioden 4. juni- 4. juli, samtidig med at ærfuglene ligger på reir og ruger på eggene. I gjennomsnitt var det altså én isbjørn til stede hver dag i denne perioden.

-Det er det høyeste tallet som vi noensinne har registrert, sier NINA-forskerne Sveinn Are Hanssen og Børge Moe, etter årets feltarbeid på Svalbard.

I samarbeid med Norsk Polarinstitutt overvåker de ærfuglbestanden, og dokumenterer hvordan den blir påvirket av isbjørn. Med ett unntak viste bildene fra alle de elleve reirkameraene at ærfugleggene ble spist av isbjørn. Det siste reirkameraet viste også besøk av isbjørn. Men her rakk ærfuglhunnen  å klekke eggene og forlate reiret med kyllingene før isbjørnen kom.

Forskerne bekreftet det bildene viste, når de besøkte et større antall reir for å sjekke klekkesuksess. Det var svært få ærfuglhunner som klarte å få fram unger i Kongsfjorden i år.

Oppvarmingen av Arktis fører til mindre havis.

– Det reduserer isbjørnens muligheter til å jakte ringsel og storkobbe, og isbjørn må i økende grad søke etter steinkobbe og alternativ føde på land, sier Jon Aars, isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt.

Sammen med fugleforskerne har han vist at sommerforekomster av isbjørn på land har økt i takt med minkende havis på Spitsbergen de siste 30-40 år, og at det kan ha konsekvenser for kolonihekkende fugl .

Ærfugl er en langt-levende art som tåler at hekkesuksessen er dårlig i noen sesonger.

Hanssen forklarer at isbjørnene har påvirket hekkesuksessen negativt i mange sesonger i løpet av de siste ti årene. Derfor har forskerne stilt spørsmål om ærfuglbestanden vil gå nedover.

Årets tellinger viser at ærfuglbestanden i Kongsfjorden har gått ned med om lag 28% fra 2025.

– Det er ikke usannsynlig at vi begynner å se en effekt av manglende rekruttering, sier Sebastien Descamps, sjøfuglforsker ved Norsk Polarinstitutt.

– Dette er et viktig eksempel på at langsiktig overvåkning og forskning er viktig for å forstå klimaendringer og endringene som skjer i arktiske økosystemer, tilføyer Moe.

Kontakt:

Børge Moe

Seniorforsker