Føler du deg som en slave av sosiale medier? Forsvinner hele kvelden til favorittspillet eller favorittserien din? Lokker søtsakene deg for tredje gang samme kveld?

Vi spurte folk på Instagram om hva de opplever at de er avhengige av. Dette var noen av svarene vi fikk:

Men dette er mest sannsynlig ikke avhengighetslidelser, ifølge psykologspesialist Eline Borger Rognli.

Det er nemlig forskjell på hva som er naturlige behov, hobbyer som tar mye tid, mangel på impulskontroll og faktisk avhengighet.

Avhengigheter kjenner man ofte igjen ved at det er ting man ikke ønsker å gjøre og ikke lenger har noen glede av, ifølge Maia Mack.

– Jo mer avhengig man er, jo mindre liker man det man holder på med.

I saken kan du lese om ni vanlige ting vi ofte tror vi er avhengige av, og mest sannsynlig kan du puste lettet ut i etterkant.

Men du får også vite når det faktisk er på tide å trekke i nødbremsen.

Vi starter med klassikeren:

Det finnes mange lykkelige rusmiddelbrukere som ikke er misbrukere. Drikker du flere glass øl eller rødvin hver kveld?

I mange kulturer er dette helt innafor, og du trenger ikke ha en avhengighetslidelse av den grunn.

Ifølge Rognli er det et tegn på at du har kontroll når du ikke trenger stadig mer for å få samme effekt. Du klarer å la være når du ikke kan være ruspåvirket. Og du kjører ikke i rus eller driter deg ut på andre måter.

Så lenge du klarer å ivareta alle andre ting i livet ditt, er det et godt tegn, ifølge forfatteren.

Men 10 til 20 prosent av oss vil, ifølge FHI, få et problematisk forhold til rusmidler i løpet av livet. Og rusmidler, som alkohol, kan være svært skadelige for kroppen lenge før du nærmer deg en avhengighet.

Kjenner du på kroppen at den skriker etter kaffe eller energidrikk? Selv om du gjerne får hodepine hvis du kutter det ut, er det neppe en avhengighetslidelse.

Grunnen er at kaffedrikking sjelden fører til at du ikke klarer å fungere i hverdagen.

Tvert imot, har flere studier pekt på at kaffe i moderate mengder kan være helsebringende. Det samme kan riktignok ikke sies om energidrikkene.

– Hvis du ble gæren av å ikke få kaffe, og raserer kjøkkenet på jobb. Og du ikke klarer å sette deg ned og fokusere dersom det ikke var tilgjengelig en dag, da begynner det å bli mer problematisk, sier Rognli.

Mange kjenner på et sterkt sug mot mat. Du sliter kanskje med å kontrollere deg når det gjelder for eksempel søtsaker.

Men du lider ikke av en avhengighet for det, i hvert fall ikke i medisinsk forstand.

– Mat og sukker er noe man er nødt til å spise for å overleve, slik at i praksis er vi alle avhengige av sukker for å leve, sier Maia Mack.

Det er først når matinntaket fører til fedme og livsstilssykdommer at det er et problem. For de fleste handler dette om en liten ubalanse i matinntaket over lang tid.

Binsjer du søtsaker eller annen mat, kan det hende du er kandidat for en annen diagnose, nemlig overspisingslidelse.

Forskjellen fra en avhengighet er at overspisinging regnes som en mestringsstrategi for å takle følelser.

Vi kjenner alle den ene. Personen som bruker altfor mye tid på jobb eller trening. Så ekstremt at det minner om en avhengighet.

Men for at det skal kalles en lidelse, må det være en grad av skade eller funksjonssvikt der.

Er du gründer og jobber døgnet rundt for å få bedriften opp å gå, er det rasjonell atferd. Også for toppidrettsutøvere er det akseptert å trene på kanten av det skadelige.

Men er du en vanlig mosjonist, og det eneste du tenker på er trening, selv når du har fått slitasjeskader og neglisjerer andre deler av livet?

– Det begynner å ligne noe som ikke er så kult, da. Men det er ikke en diagnose, forsikrer Rognli.

Mektige teknologiselskaper bruker algoritmer som vet nøyaktig hva som skal til for å huke deg det neste sekundet. Likevel kan du bruke timevis på mobilen uten at det er skadelig.

Vi er i dag praktisk taltt avhengige av telefonen for bussbilletter, avtaler og betaling. Og frykten for å gå glipp av noe, fomo, henger også tett sammen med vårt dype evolusjonære behov for å høre til i flokken.

Går mobilen eller sosiale medier ut over søvnen din, eller at du ikke klarer å la det ligge i samtaler med andre, bør du ta noen grep.

– Ikke noe av dette er avhengighet diagnostisk sett, men det er avhengighetselementer som gjør at vi ikke klarer å velge fritt hva som er godt for oss, sier Rognli.

Å se time etter time på Netflix eller NRK TV er heller ikke nødvendigvis sunt i lengden, mener hun.

Dramaet og autoplay-funksjonene er bevisst designet for å huke tak i deg og holde deg limt til skjermen. Enkelte mener seriefråtsing bør få en egen diagnose.

Men for mange er strømming en god hobby. Det kan også dempe ensomhet i et samfunn hvor mange bor alene.

I motsetning til de fleste andre punktene på denne listen, blir dataspillavhengighet nå regnet som en avhengighetsdiagnose. Akkurat som rus- og pengespillavhengighet er det.

Men dataspill kan være dypt meningsfullt og positivt, og ferdighetene kan ofte overføres til det virkelige livet.

Klarer du å ha greie karakterer på skolen, personlig hygiene og venner (online eller offline), er spillingen som regel ufarlig, ifølge Rognli.

Faresignalene blinker når du blir innesluttet. Mister du kontakten med omverdenen og spillingen går hardt utover søvnen, skole eller jobb, kan det være grunn til å ta noen grep.

Dette gjelder også pengespill. Har du romslig økonomi, kan du tape penger på oddsen uten å ha en lidelse. Det er når du ikke klarer å begrense deg, og jager etter å vinne tilbake det tapte, at alarmen bør gå, ifølge Rognli.

– Hvis du begår økonomisk kriminalitet for å få mer penger å spille for, slik noen gjør, så er det en alvorlig skade.

Akkurat som med pengespill, kan man få et «kick» av å dra kortet for å kjøpe noe nytt. I det moderne livet kan imidlertid den deilige følelsen av å handle få deg til å ta opp stor gjeld.

Det er åpenbart skadelig hvis du kjøper ting du ikke har råd til, og bruker penger du egentlig skulle brukt på husleie.

Øker pulsen hver gang du drar kortet og du føler du ikke kan stå imot å kjøpe ting, kan adferden din minne litt om gambling, men shopolisme regnes ikke som en avhengighet i dag.

Folk som ikke klarer å styre impulsene sine mot å handle, kan få en annen diagnose, impulskontroll-forstyrrelse.

– Når man gjør noe impulsivt, kan det kanskje være noe man egentlig har glede av, men ikke burde gjort der og da, sier Maia Mack.

Det handler om å ikke klare å stå imot dårlige innfall eller fristelser og gjelder ofte flere ting i livet samtidig, ifølge psykologen.

Det å ville ha sex er et dypt og grunnleggende menneskelig behov som er livsviktig for forplantningen.

Pornografi tapper direkte inn i disse urinstinktene. Rundt halvparten av alle menn og én av ti kvinner ser porno én eller flere ganger i uka.

Men folk kan miste kontrollen.

Omtrent 11 prosent av menn og 3 prosent av kvinner i USA, sier at de føler seg avhengige av porno. Det påvirkes riktignok en del av om de er religiøse eller har moralske problemer med det.

Ifølge Rognli blir bruken problematisk først når du trenger stadig drøyere innhold, eller det begynner å gå ut over andre ting i livet.

Det samme gjelder det å ha sex.

– Hvis du er så opptatt av å hele tiden få ligget rundt, og at du aldri klarer å opprettholde en intim relasjon med ett menneske, selv om du egentlig ønsker det, da har du et problem, understreker Eline Borger Rognli.

Men porno- og sexavhengighet finnes ikke. I stedet regnes det som mangel på kontroll av seksuelle drifter. Det må vare mer enn seks måneder og være skadelig for deg eller familien din.

På Blå Kors behandler de dette på omtrent samme måte som folk som lider av spilleavhengighet eller rus. Men ikke alle med problematisk pornobruk trenger behandling.

– Det kan være mange grunner til å se for mye porno, og en av grunnene er smarttelefonen som de fleste har med seg overalt. Det er veldig menneskelig å la seg friste av alt som er spennende og lett tilgjengelig, sier Maia Mack.

– Hvis det du driver med, ikke er til skade for deg selv eller for andre, så er det god sjanse for at det er helt ok, sier Rognli oppsummeringsvis.