energi

Kraftsituasjonen i Norge er ute av kontroll, mener Frp.

– Regjeringen klarer ikke å skaffe nok ny kraft, og vi importerer europeisk kraftunderskudd. Vi er bekymret for at situasjonen vi har sett i Nord-Norge, hvor industri ikke får kraft, skal spre seg til resten av landet, sier Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson Kristoffer Sivertsen til NTB.

Frp mener Norge som energistormakt må utnytte egne gassressurser for å sikre norsk industri billig strøm. Hvis ikke, ryker et konkurransefortrinn som har vart i mange tiår, frykter Sivertsen.

– Det vi ser nå, er fullstendig meningsløst. Norsk gass bidrar til å bygge industri og skape arbeidsplasser i Europa. Da er spørsmålet: Hvorfor kan vi ikke bruke gassen vår til å gjøre akkurat det samme i Norge?

Mens det tidligere har vært flere landbaserte gasskraftverk i Norge, er det kun ett større, permanent anlegg i drift i dag – Melkøya utenfor Hammerfest.

På spørsmål om hvor det neste store anlegget skal ligge, peker siddisen Sivertsen kjapt på sitt eget nabolag.

– Det ligger infrastruktur i sjøen fra Kårstø over til Nord-Jæren som er klar til bruk. Samtidig er det markedet som må bestemme. Det er infrastruktur flere steder i Norge som kan tas i bruk.

Gasskraftverk i Rogaland har vært forsøkt tidligere. Tidlig på 2000-tallet planla Lyse å bygge et gasskraftverk i Mekjarvik eller Risavika, men planene ble skrotet. På Kårstø på Haugalandet ble et gasskraftverk satt i drift i 2007, men lav lønnsomhet gjorde at anlegget ble lagt ned ti år senere.

Sivertsen sier gasskraft kan etableres relativt raskt, enten på land eller som flytende anlegg.

– Hvordan skal dette finansieres? Statlige subsidier, eller må private aktører betale selv?

– Vi ønsker ikke å gå inn med subsidier. Det vi skal gjøre, er å gi tydelige styringssignaler – at vi ønsker å åpne for gasskraftverk, og gi ja til de aktørene som ønsker å sikre seg kraft på den måten.

Sivertsen understreker at vann fortsatt skal være fundamentet i det norske kraftsystemet, og at gass er ment som et supplement for industriaktører og kraftselskap som ønsker det.

– Samtidig må vi slutte å sløse kraft på symbolsk klimapolitikk som for eksempel elektrifisering av ferjer og lastebiler og subsidier til havvind.

Det er ingen lettvint sak Sivertsen fronter. Gasskraftverk har vært en av de mest intense og langvarige politiske stridstemaene i norsk historie de siste 50 årene.

I 2000 valgte Kjell Magne Bondeviks regjering å gå av da Stortinget ikke ville kreve rensing av CO₂ for kommende gasskraftverk.

På landsmøtet i fjor vedtok Frp å tillate gasskraftverk uten krav om karbonfangst og -lagring. Kostnadene er for store, mener partiet.

– Hvordan skal man da håndtere utslippene? Har dere en plan for det?

– Om man bruker gassen i Norge eller i Europa, så vil utslippene være like. Vi har bare én atmosfære, så det vil ikke påvirke klimaet annerledes. Europa trenger all den gassen de kan få, så utslippene vil være langt på vei de samme uansett, sier Sivertsen.

– Olje og gass har en renessanse nå takket være blant annet Donald Trump. Du er ikke redd for at vi investerer stort i en næring som om 15-20 år er på vei til å bli faset ut?

– Nå er ikke jeg så veldig opptatt av hva Trump måtte mene om olje og gass, men det vi ser, er at det internasjonale energibyrået IEA har pekt på en økt etterspørsel fram mot 2050.

Sivertsen advarer samtidig mot å følge i britenes fotspor.

– Storbritannia har bygget ned egen olje- og gassindustri, og importerer nå gass fra Norge, selv om man kunne vært selvforsynt. Det er en tabbe vi ikke skal gjenta i Norge.

Kommentarer

Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.