 Artikkel   ⏲ 28. august 2026   ⥀ 7. september 2026 14:03   👤 Dag T. Hoelseth, Lovdata  

«Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk» heter det i Grunnloven § 1. I overensstemmelse med Grunnloven § 6 første ledd ble Haakon konge i samme øyeblikk som faren døde:

«Arvefølgen er lineal, således at bare i lovlig ekteskap født barn av konge eller dronning eller av en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere linje går foran den fjernere og den eldre i linjen foran den yngre.»

Det er derfor man sier: «Kongen er død. Leve Kongen!».

Ved et tronskifte er det en rekke formelle regler som skal følges. Den nye kongen har innkalt til ekstraordinært statsråd på Det kongelige slott kl. 11.30 for å offisielt informere regjeringen om dødsfallet. Da vil kong Haakon etter tradisjonen blant annet informere om hvilket navn og valgspråk han vil ha. Det er ikke ventet at kongen vil bruke et annet navn enn det han har brukt til daglig siden fødselen – Haakon – og at ordenstallet blir VIII. I ekstraordinært statsråd ble det klart at vår nye konge tar navnet Haakon VIII og beholder valgspråket "Alt for Norge".

I henhold til saluttreglementet vil kong Haralds dødsfall markeres ved salutt – 21 skudd - fra Norges saluttstasjoner kl. 12.

Så snart det er praktisk mulig vil kongen reise til Stortinget for å avlegge følgende ed, jf. Grunnloven § 9 første ledd:

«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.»

Det står videre i andre ledd at «Er intet storting på den tid samlet, nedlegges eden skriftlig i statsrådet og gjentas høytidelig av kongen på første storting.»

Kongens formelle tittel blir «Vi Haakon, Norges Konge».

Tittelen ble vedtatt ved regjeringens resolusjon 15. november 1905, 3 dager før det formelle valget av prins Carl til Danmark som Norges nye konge. I sin begrunnelse viste Justisdepartementet til Grunnloven av 17. mai 1814 som fastsatte tittelens ordlyd til «Vi N.N., af Guds naade og efter rigets konstitution Norges konge.» Ved grunnlovsrevisjonen 4. november 1814 utgikk enhver bestemmelse om kongens tittel, da det var ønskelig å unngå leddet «af Sverige». Siden har spørsmålet vært overlatt «til afgjørelse paa administrativ vei.» I praksis vil det si Kongen i statsråd. Den siste unionskongens offisielle tittel var: «Vi Oscar, af Guds Naade Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders.»

Før kvinnelig arvefølge ble innført ved grunnlovsendringen i 1990 ble den nærmeste tronarvingen, hvis han var den regjerende kongens sønn, automatisk kronprins. Fra 29. mai 1990 lyder § 34: «Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen.»

Det betyr at prinsesse Ingrid Alexandra ikke automatisk blir kronprinsesse, men at den nye kongen må gjøre et særskilt vedtak om kort tid. Etter konstitusjonell sedvanerett tar kongens hustru mannens rang og tittel. Mette-Marit har derfor tittelen «Norges Dronning». Dronning Sonja vil fortsatt ha dronningtittelen som hun fikk i 1991.

I overensstemmelse med Grunnloven 6 er den oppdaterte arvefølgen til den norske trone som følger (og med bruk av Ingrid Alexandras forventede tittel):

1. HKH Kronprinsesse Ingrid Alexandra (f. 2004)
2. Prins Sverre Magnus (f. 2005)
3. Prinsesse Märtha Louise (f. 1971)
4. Maud Angelica Behn (f. 2003)
5. Leah Isadora Behn (f. 2005)
6. Emma Tallulah Behn (f. 2008)

Grunnloven § 10 om at «Kongens Kroning og Salving skeer, etter at Han er bleven myndig, i Trondhjems Domkirke, paa den Tid og med de Ceremonier, Han selv fastsætter» ble opphevet i 1908. Kong Olav V og kong Harald V hadde i stedet en signingsseremoni i Nidarosdomen året etter tronbestigelsen. Det gjenstår å se om den nye kongen vil fortsette tradisjonen.

De offisielle flaggdagene står nedfelt i flaggforskriften § 4. Det skal flagges ved statlige virksomheter på fødselsdagene til medlemmene av kongehuset, med andre ord fødselsdagen til de som har forstavelsen «majestet» eller «kongelig høyhet». I dag er det kong Haakon, dronning Mette-Marit, kronprinsesse Ingrid Alexandra og dronning Sonja. Flaggdagen for kong Harald Vs fødselsdag må fjernes ved endringsforskrift fastsatt ved kgl.res.

Artikkelen ble oppdatert etter ekstraordninært statsråd.

• Grunnloven (Lovdata)
• Hoelseth, Dag Trygsland. Det nasjonale kongedømme. Det norske monarkiet 1905–1910, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1997.