Oppdrettsnæringa oppleves som en av de største truslene blant fiskere i Nord-Norge. Mange er redde for at de lokale fiskeriene vil bli borte for godt. Det viser forskning fra Framsenteret.

Yrende liv på havna i Henningsvær. En nylig publisert studie viser at mange fiskere er redde for at lokale fiskerier skal bli borte for godt. Foto: Sigrid Engen, NINA

Av Jørn J. Fremstad, NINA

Den nylig publiserte studien er basert på data fra 360 lokale fiskere. Deltakerne ble spurt om hvilke tre utfordringer som er størst for fiskeriene, både i dag og om 30 år.

Konkurransen om areal og ressurser topper lista. Hyppigst nevnt i denne kategorien er utfordringer knyttet til havbruk.

Skaper konflikter og forurenser

– Fiskerne peker på at oppdrettsnæringa skaper konflikter rundt bruken av arealene, og at havbruk påvirker miljøet. De mener at næringas økonomiske innflytelse bidrar til en skjev fordeling av makten i kystsonen.

Det sier forsker Sigrid Engen i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun har ledet studien, som er finansiert av Framsenteret, gjennom forskningsprogrammet CoastShift.

Utfordringene dreier seg blant annet om forurensning, at fiskerne fysisk blir fortrengt og at ressursene i havet blir påvirket på en negativ måte.

Havbruk ble nevnt omtrent like ofte som en utfordring i dag som om 30 år.

Konkurranse mellom store og små

Konkurranse med andre yrkesfiskere er også en bekymring. Det gjelder særlig fordeling av kvoter og tilgang til fiskefelt. Dette omfatter også konflikter mellom større og mindre fartøy.

Andre næringer ble nevnt både som nåværende og framtidige bekymringer. Det gjelder blant annet turisme, olje, vindkraft, fritidsfiske og romfart.

– Fiskerne peker på at oppdrettsnæringa skaper konflikter rundt bruken av arealene, og at havbruk påvirker miljøet, sier NINA-forsker Sigrid Engen. Bildet er fra kaia i Reine i Lofoten. Foto: Sigrid Engen, NINA

Trenger tilgang på leveringssteder

Fiskerne er også bekymret for mangel på steder å levere fisken. Uten disse kan avstanden fra fiskefeltene bli lang.

– De mindre fartøyene står i en særstilling i distriktspolitikken. De er avhengige av småskala fiskeindustri på land nært fiskefeltene, og omvendt. Forsvinner mottakene, kan eierne av små fartøy blir tvunget til å selge båten eller flytte, utdyper Engen.

Studien viser også at mangel på rekruttering og fraflytting blir vurdert som enda større utfordringer i framtida enn i dag. Flere er redd for at det er få eller ingen fiskere igjen i enkelte lokalsamfunn om 30 år.

Kostnadene bekymrer

Fiskerne er bekymret for høye driftskostnader. Det er særlig knyttet til at de må betale høye priser for fiskekvotene.

Mange savner støtte og interesse fra myndighetene som styrer og forvalter ressursene. De lokale fiskerne opplever at havbruk og store utenlandske selskaper har mye innflytelse, og at for få beslutninger tas lokalt. Det undergraver noe av kjernen i norsk fiskeripolitikk: å opprettholde aktive fiskerisamfunn.

– Det er tydelig at fiskerne som har besvart undersøkelsen er bekymret for fraflytting og sentralisering i framtida, sier Engen.

Første undersøkelse i stor skala

Spørreundersøkelsen er den første av sitt slag som er gjort i stor skala. Nesten 4 000 fiskere ble invitert til å delta. Engen mener det er viktig å undersøke hvordan fiskernes kunnskap kan bli innlemmet der beslutninger tas.

– Fiskere er eksperter på fiskeri. Derfor må bekymringene deres tas på alvor. For eksempel krever bekymringene deres knyttet til bruken av kystsonen mer oppmerksomhet, sier Engen.

Fakta

• 3878 nordnorske fiskere fra 81 kystkommuner ble invitert til å delta i en spørreundersøkelse via tekstmelding i 2021.
• 705 fiskere svarte på undersøkelsen.
• 360 fiskere svarte på spørsmålene om utfordringer for lokale fiskeri.
• I 2019 var det rundt 11 000 fiskere i Norge og 6 000 fiskefartøy. Troms, Finnmark og Nordland er fylkene med flest fiskere.
• Kontakt:
• Sigrid Engen

Les rapporten:

Marine Policy: Engen et al.

Challenges for local fisheries in the blue economy –fishers’ perceptions