Årets utgave av Fram Forum er nå klar i norsk versjon og kan lastes ned i pdf-utgave. Det årlige magasinet samler de ferskeste forskningsresultatene og spennende historier fra polarområdene.

Forsidefoto på den norske utgaven av Fram Forum 2026: Cruiseturisme ved Gravneset er et av de mye besøkte stedene som viser hvordan menneskelig aktivitet forsterker klimabetingede belastninger og bidrar til erosjon, tap av vegetasjon og en stadig økende forringelse av arkeologiske miljøer i Arktis. Foto: Tommy Dahl Markussen

Av Helge M. Markusson/Framsenteret

Magasinet er en sentral arena for formidling av kunnskap og innsikt fra norske og internasjonale forskere, og retter seg mot alle som er opptatt av klima, miljø og bærekraftige løsninger i nord og sør.

Årets utgave byr på varierte artikler om alt fra klimautvikling og havis til dyreliv og samfunnsutvikling i Arktis og Antarktis. Leserne får innsikt i pågående prosjekter – både i regi av Framsenteret, medlemsinstitusjoner, og andre samarbeider – samt forskerportretter og fascinerende reportasjer fra feltarbeid under ekstreme forhold.

Retrospektivt Adolf Hoel og Anders Orvin forbereder seg på å ta land i Øst-Grønland 25. juli 1930. Skiltet de maler på, lyder: «Landet omkring K. Stosch er denne dag annektert av A/S Arktisk Næringsdrift, Oslo, for utnyttelse av kullforekomstene.» Foto: Norsk Polarinstitutt.

Fram Forum 2026 inneholder også faste poster som retrospektive artikler; Donald Trump er ikke den første som har vært fristet av den store isøya nordvest i Atlanterhavet. Norge har også sin imperialistiske arv. Og i den norske kampen om Grønland, spilte vitenskapsmenn en sentral rolle, skriver historiker i Norsk Polarinstitutt, Harald Dag Jølle.

Ustabilitet

I flere artikler settes søkelyset på hvilken effekt de stigende temperaturene Svalbard opplever har på natur og infrastruktur. Et eksempel: Svalbards kulturarv utgjør et av de best bevarte historiske arkivene i det europeiske Høyarktis. Spor etter hvalfangst, pelsjakt, vitenskapelig virksomhet, gruvedrift og militær tilstedeværelse finnes spredt ut over landskapet og gir et unikt innblikk i hvordan mennesker har tilpasset seg omgivelsene og utnyttet ressurser gjennom fire århundrer. Disse stedene forfaller nå i stadig høyere tempo. Tinende permafrost, kysterosjon, økt nedbør og ustabil grunn bryter ned organisk materiale og endrer kulturlandskap. Når disse stedene raser sammen eller skylles bort, mister vi viktig kunnskap om langvarige interaksjoner mellom mennesker og miljø, skriver forskere fra NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning.

På et jorde bare noen minutter fra sentrum av Tromsø vokser poteter av arktisk kvalitet. Foto: Morten Günther / NIBIO Arktisk kvalitet

Et varmere klima kan bety økt mat- og forproduksjon i Nord-Norge. Både klimaendringer og internasjonale hendelser har økt oppmerksomheten om matsikkerhet og selvforsyning både nasjonalt og regionalt. Nord-Norge er strategisk viktig for nasjonal sikkerhet. Lange avstander, spredt bosetting og krevende klimatiske forhold gjør forsyningslinjene i regionen sårbare. Derfor er det avgjørende å opprettholde matproduksjon i nord. «Arktisk kvalitet» kan dermed knyttes til beredskap og selvforsyning – ikke bare til smak og identitet, påpeker forskere fra NIBIO i en av artiklene.

137 ansatte fra 39 institusjoner/forskningssamarbeid, og 11 land inkludert Norge, har bidratt med tekst til årets utgave. I tillegg kommer fotografer, illustratører og grafikere. Totalt har nærmere 200 personer vært engasjert i utgivelsen.

Vi inviterer journalister, politikere, ansatte i forvaltning og næringsliv, studenter, lærere og alle andre med interesse for nordområdene og polarforskning til å utforske årets utgave og la seg inspirere av kunnskapen og engasjementet som deles.

Her kan du lese og laste ned Fram Forum 2026, norsk utgave: Dobbeltsider: Enkeltsider: