Вход на сайт

Просмотр новости

Найдите то, что Вас интересует

Tok bilde av rev på hesten: Folk trodde det var kunstig intelligens

Дата публикации: 07-08-2026 06:04:59

– Jeg tenkte bare oi, det var ikke normalt, sier Adrian Grønnslett.

Основное содержимое страницы с новостью.

Det var forrige lørdag morgen han var på tur til jobb på Nordlandssykehuset i Rønvika i Bodø, da han oppdaget reven som satt på hesten.

Bildet er tatt ved Bodin 4H-gård, som er en besøksgård like utenfor Bodø sentrum, der de blant annet har hester, griser, sauer og høns.

Adrian Grønnslett var på vei til jobb lørdag morgen, da han oppdaget reven som satt på hesten.

Foto: Privat

– Den hoppet av før jeg kjørte av gårde, men hesten så ikke brydd ut i det hele tatt, sier Grønnslett.

På videoen ser man hesten lee på ørene når reven hopper ned fra hesteryggen.

Trodde det var KI

Han delte bildet i familiechatten, og broren ba om å få legge det ut i ei gruppe på Facebook. Der har bildet fått masse oppmerksomhet og spørsmål om det er ekte.

I kommentarfeltet spør folk om det er kunstig intelligens som står bak.

– Han bare sendte melding om at masse folk trodde det var KI.

– Hva sier du til det?

– Nei. Det er litt så spesielt når du har tatt det selv og vet det ikke er KI. Jeg mener å kunne se når bilder er fake, med farger og sånt, men man kan sikkert lage alt nå.

Rødreven er Norges mest utbredte rovdyr. Den kjennetegnes av sin rødbrune pels og buskete hale med hvit tipp.

Foto: Adrian Grønnslett

NRK har fått tilsendt andre videoer som viser at en rev er sammen med hestene på 4H-gården.

Flere forteller at det bor en revefamilie i området.

Fotografen Ida Johanne Nova, som har filmet det som trolig er det samme dyret, forteller at reven i videoen trolig er en unge som ble født i vår.

NRK har også gjort egne undersøkelser. Vi har blant annet testet stillbilder gjennom verktøy som kan avdekke KI, og også sjekket videoens metadata. Resultatene tyder på at videoen ikke er tuklet med.

Disse videosnuttene, som trolig viser den samme reven er filmet av Ida Johanne Nova.

– Mye rev i byen

– Det er jo en rar atferd av et vilt dyr, å sette seg på ryggen til en hest, sier daglig leder Finn Arne Almås ved Bodin 4H-gård.

Han trodde også først det var et KI-generert bilde, men han kjenner igjen både hesten og beitet dølehesten ligger på, som er like utenfor gården.

Trolig er det «Valdresguten» som vi ser har fått nærkontakt med reven.

– Han er rolig, og vant til mye rart, forteller Almås.

Til vanlig er de to hestene på gården brukt til handikapriding, og vant til litt tyngre ryttere. Men det er ikke uvanlig å se både kråke og skjære som sitter på ryggen.

– Det er jo en varm rygg, sier Almås.

Også han forteller at gården har hatt en historikk med nesten tamme rødrev som lusker rundt i området.

– Det er mye rev i hele byen. Tilbake i vår, så mista vi en and, og mange høner og katter i området ble tatt. Det har ikke skjedd før. Vi kan ikke ha hønene våre ute på dagtid lenger, forklarer han.

De valgte å heller ikke ha lammene ute på natten i vår, fordi de var redde reven skulle ta dem. Etter å ha studert bildene nøyere er han ikke i tvil

– Jeg kan ikke tro at folk lager kunstig bilde av et slikt bilde, konstaterer Almås.

Slik vurderer du om det er KI-bilde

– Du kan aldri være hundre prosent sikker på om et bilde er KI-generert eller ikke, sier professor i kunstig intelligens, Morten Goodwin ved Universitetet i Agder.

Han har sett det mye omtalte bildet av reven på hesteryggen, og forstår godt hvorfor mange mistenker at det kan være laget ved hjelp av kunstig intelligens.

Professor i kunstig intelligens Morten Goodwin, sier vi i dag aldri kan være hundre prosent sikker på om noe er ekte eller falskt.

Foto: Universitetet i Agder

Likevel mener han det er flere ting som peker på at det kan være et ekte blinkskudd.

Han viser til det at fotografen har sendt en serie bilder og video, det følger metadata, altså informasjon som viser hvilken telefon han har brukt, tidspunkt for når bildet er tatt, i tillegg til at hesten og området er ekte, og at lokalkjente bekrefter historien, som at det er sett «tam» rev i området.

Utviklingen av KI-genererte bilder har gått svært fort, og for hver dag som går, gjøres det stadig nye fremskritt.

– For et år siden fikk vi bilder av folk med ekstra fingre og dyr med fem bein. Nå er KI-modellene langt bedre trent, forklarer han.

Professoren peker på at dette skaper store utfordringer i dagens samfunn. Spesielt for mediene, politiet og rettsvesenet, som er helt avhengige av sannferdig dokumentasjon, og å vite om et bilde er ekte eller falskt.

– Det er kjempeproblematisk, konstaterer Goodwin.

Men selv om teknologien har kommet langt, finnes det likevel flere ting man kan se etter for å vurdere om et bilde er ekte eller lureri.

  1. Sjekk bildets metadata: Her kan du blant annet finne ut hvilket kamera bildet er tatt med, samt tid og sted for når det ble knipset.
    – Slik informasjon kan manipuleres, men det krever en datakyndighet som folk flest vanligvis ikke har, sier Goodwin. I tillegg vil for eksempel bilder generert i ChatGPT ofte ha et usynlig merke i filen som viser hvor de stammer fra.
  2. Se etter flere vinkler eller video: Finnes det en bildeserie eller en video av den samme situasjonen? Goodwin påpeker at det er enkelt å be en kunstig intelligens om å lage ett enkelt bilde, men at svært få tjenester klarer å gjenskape en troverdig serie med bilder av for eksempel en hest i bevegelse. Ofte vil hestens man eller omgivelsene plutselig se annerledes ut.
  3. Verifiser konteksten: Snakk med fotografen og andre tilstedeværende som kan bekrefte opplysningene. Gjør en logisk vurdering: Gir motivet mening? Er det et ekte sted, og virker situasjonen med dyrene troverdig?
  4. Er det for profesjonelt? Et bilde eller en video som har skjev horisont, er litt ute av fokus eller fremstår uprofesjonell, kan ofte tyde på at det er ekte. Bilder som er skapt av kunstig intelligens, er ofte trent på enorme mengder profesjonelle fotografier, og har en tendens til å gjenskape et litt for «perfekt» bilde.

Til neste år kommer det trolig et nytt regelverk som kan gjøre det enklere å skille sant fra usant.

– EU jobber nå med en standardisering av metainformasjon. Det er ikke på plass enda, men når det kommer, vil vi få et digitalt vannmerke som beviser at «dette bildet er tatt med min telefon». Det vil kunne fungere som en slags BankID for bilder, avslutter Goodwin.

Vi har spurt en KI-ekspert om hvordan du kan unngå å bli lurt!

Publisert 07.08.2026, kl. 08.04 Oppdatert 07.08.2026, kl. 18.42

Схожие новости

#Наименование новостиТональностьИнформативностьДата публикации
1Vidgrénin perheen Fine Manners mukaan Elitloppetiin: ”Hienoa näyttää hevosta, jolla on kykyjä mennä kovaa”5624-05-2026
2Neymar-likes skapte trøbbel for Nyland: – Det er litt farleg018.4713-08-2026
3Hyggelig gest etter seieren kunne slått brutalt tilbake01014-08-2026
4”Jag skrattade när jag läste anmälan”0529-06-2026
5Weird stuff Blind horse racing for glory05.9911-08-2026
6Häst dog under lopp på Solänget01005-05-2025
7– Vi har folk fra Politiet og Forsvaret som ikke takler yrket vårt07.4306-07-2026
8Man misshandlad utomhus i Forserum-5309-05-2026
9Aldri har jeg sett Norge sånn her før5303-07-2026

Классификация: . Схожих патентов: 0. Схожих новостей: 9. Тональность: 0. Информативность: 8.34. Источник: www.nrk.no.