– Den er veldig godt dokumentert. Dette føyer seg inn i rekken.

Det sier en av verdens fremste forskere på demens, Dag Årsland, om forskningen på hva som kan påvirke risikoen for å utvikle demens.

Nå har forskere ved NYU Langone Health analysert data fra en stor amerikansk langtidsstudie.

Forskerne har undersøkt hvor lenge mennesker kan leve uten demens og fulgt over 12.000 personer gjennom flere tiår.

Resultatet viser en forskjell på nesten 13 år i demensfri levetid mellom gruppene forskerne sammenlignet.

ENIG: Dag Årsland mener det er en god studie som ble gjort i USA. Foto: Anders Henriksen

Forskerne undersøkte tre kjente risikofaktorer for demens. Høyt blodtrykk, diabetes og røyking.

Studien omfattet 12.409 personer som i snitt var 56 år gamle da de ble inkludert. De ble fulgt i rundt 26 år.

De som ikke hadde noen av de tre risikofaktorene, levde nesten 13 år lenger uten å utvikle demens enn de som hadde alle tre.

Det er denne forskjellen forskerne trekker frem.

– Funnene våre viser at folk aktivt må avverge disse faktorene i midtlivet som en strategi for å bevare hjernens helse i mer enn et tiår, sa Josef Coresh, direktør for Institutt for optimal aldring ved NYU Langone, om studien. 

FAKTOR: Den nye studien undersøker blant annet sammenhengen mellom røyking og demens. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

Årsland forklarer at faktorene kan påvirke hjernen på flere måter.

– Blodårer, blodforsyning til hjernen og oksygen, men også mer systemiske effekter. Negative effekter på ulike stoffskiftefaktorer, som inflammasjon.

Han mener samtidig at mye av risikoen for demens kan påvirkes gjennom livet.

– Vi regner med cirka 40 prosent av demensrisikoen er potensielt modifiserbar.

Fysisk aktivitet, sunt kosthold, kontroll på diabetes og blodtrykk er blant tiltakene han trekker frem.

Han peker også på sosial og intellektuell aktivitet, samt betydningen av å unngå eller behandle depresjon.

Årsland mener det er viktig å begynne tidlig med å ta vare på hjernehelsen.

– God hjernehelse kan best forebygges tidlig i livet.

Men det er ikke nødvendigvis for sent å gjøre endringer senere.

– Det er aldri for sent å snu, sier han og trekker frem det å slutte å røyke som et eksempel.

Han peker også på redusert hørsel og hodeskader som andre faktorer som kan være relevante for demensrisiko.

Selv om studien viser en forskjell på nesten 13 år, betyr ikke resultatet at man kan regne med å få 13 ekstra demensfrie år ved å unngå de tre risikofaktorene.

Forskerne understreker at studien viser en sammenheng, men kan ikke bevise at det er fraværet av høyt blodtrykk, diabetes og røyking som direkte førte til den lengre demensfrie levetiden.

Årsland mener likevel at resultatet er troverdig.

– De fant en slik effekt. Det er en god studie, og funnet gir mening.