– Plattformenes algoritmer gjør det umulig å ha kontroll på hva slags informasjon man eksponeres for, og hva man går glipp av. Når vi også vet at algoritmene forsterker innhold som skaper engasjement, og som kan være falskt eller sterkt misvisende, blir de unge særlig sårbare for påvirkning fra feil- og desinformasjon, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.  

I forkant av høstens valg har Medietilsynet sett nærmere på hvordan ungdom orienterer seg når det gjelder samfunnsspørsmål og politikk, både gjennom kvantitative og kvalitative undersøkelser.  

Sjangerforvirring og usikkerhet rundt kilder  

Nesten åtte av ti 17–21-åringer sier at de har tillit til redaktørstyrte medier, men likevel er sosiale medier den vanligste nyhetskilden for de fleste, ifølge undersøkelsen Førstegangsvelgere 2025. Dette samsvarer med tidligere undersøkelser. Tre av fire får som regel med seg nyheter fra sosiale medier, og bare knappe fire av ti svarer at de aktivt oppsøker informasjon selv. Mange forholder seg til det innholdet som dukker opp i feeden, og opplever det som krevende å navigere i informasjonsstrømmen.  

– De unge forteller at mye av innholdet de eksponeres for, kommer fra avsendere de ikke selv har valgt å følge, ikke vet hvem er eller hvordan jobber. Feeden er en blanding av nyheter, mening og reklame, som ikke alltid er tydelig merket. Dette fører til sjangerforvirring og usikkerhet rundt hvilke avsendere og kilder som er til å stole på, sier Velsand.

Hun påpeker at de unge ikke nødvendigvis klarer å skille tydelig mellom influensere og journalister i redaktørstyrte medier, og at de synes det er ekstra vanskelig å orientere seg når følelsesladet, moraliserende eller humoristisk innhold presenteres i samme format som nyheter.

Les rapporten "Feed, fornuft og følelser" her

Magefølelsen styrer 

En annen utfordring som kommer fram i undersøkelsene, er at unge er impulsive og intuisjonsbasert i mediebruken. Tillit til kilder og innhold bygger sjelden på kunnskap om redaksjonelle prinsipper eller faktasjekking, men snarere på opplevelse, gjenkjennelse og tidligere erfaringer, viser intervjuene. Influensere vurderes på samme måte som redaktørstyrte medier: har de virket ekte og troverdige før, er det mindre grunn til å tvile på dem nå. Høy synlighet og mange følgere tolkes også av en del som et tegn på autoritet og troverdighet.  

– Det er sjelden faglig tyngde som veier tyngst når unge følger influensere, det handler heller om personlighet, livsstil og evnen til å kommunisere i et format som treffer. Denne tendensen til å vurdere kildenes troverdighet ut fra subjektive inntrykk, utgjør en risiko, sier Mari Velsand. 

De unge etterlyser innhold om reell politikk 

Nær tre av fire 17–21-åringer oppgir at de får opp innlegg fra politikere eller partier i feeden i sosiale medier. I de kvalitative intervjuene kommer det fram at flere følger politiske profiler ikke nødvendigvis fordi de er enige med dem, men fordi formatet er lett tilgjengelig og tidvis engasjerende. Samtidig reagerer ungdommene på innhold som blir for underholdningspreget eller personfokusert. De etterlyser politisk kommunikasjon som tar dem på alvor og handler om reell politikk. 

«Sjekk at det stemmer, før du stemmer» 

Medietilsynet gjennomfører sammen med Valgdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Utdanningsdirektoratet en kampanje rettet mot førstegangsvelgere for å øke deres bevissthet rundt informasjonspåvirkning i forkant av høstens valg. 

– Vi er opptatt av at de unge skal engasjere seg, men de må skaffe seg et faktabasert grunnlag for å kunne ta informerte valg. Derfor er vår oppfordring: sjekk at det stemmer, før du stemmer, sier Velsand. 

Medietilsynet har følgende råd til ungdom som skal orientere seg i informasjonsstrømmen før de skal stemme for første gang: 

• Sjekk om du finner tilsvarende informasjon flere steder, og ikke bare i sosiale medier. 
• Sjekk om kildene du forholder deg til, er troverdige. Troverdige kilder er for eksempel offentlige kilder og redaktørstyrte medier. Last ned én eller flere nyhetsapper på mobilen, sjekk innom et par ganger daglig, og be om pushvarsler for store og viktige hendelser. Følg noen i sosiale medier som du har sjekket ut og vet at er til å stole på. 
• Følg politikere eller partier som har ulike meninger på sosiale medier. På den måten kan du unngå å havne i en filterboble. 
• Snakk med personer som vanligvis ikke er enige med deg, særlig når det gjelder noe du selv har sterke følelser rundt. Spør medelever, kolleger eller venner hvordan de oppfatter saken. Følg politikere fra ulike politiske ståsteder/partier. 

Om rapporten: 

• Undersøkelsene som ligger til grunn for rapporten, kartlegger hvordan førstegangsvelgere orienterer seg i samfunnsaktuelle spørsmål, hvem de lytter til og hvordan de forholder seg til forsøk på digital påvirkning. 
• Rapporten bygger på kvalitative data fra fokusgrupper og dybdeintervjuer med til sammen 18 ungdommer i alderen 18–20 år, og en nasjonal spørreundersøkelse blant 520 unge i alderen 17–21 år. Undersøkelsene er gjennomført våren 2025. 
• Formålet med undersøkelsene er å få innsikt i hvordan ungdom opplever og håndterer digital informasjon om politikk og samfunnsspørsmål, hvilke aktører de finner troverdige, og hvordan de vurderer sjangerblanding, politisk innhold og faktasjekking i sosiale medier. 
• Norstat har gjennomført de kvalitative intervjuene og Kantar Media har gjennomført spørreundersøkelsen på oppdrag for Medietilsynet. Rapporten Førstegangsvelgere 2025 er skrevet av Silje Berggrav i samarbeid med Medietilsynet.

  Abonner på nyheter (RSS)