– Kjønnsforskjellene er gjennomgående, og det er grunn til å spørre seg hva dette kan bety for de unges forutsetninger for å kunne orientere seg om samfunnet. Et annet viktig spørsmål er om algoritmene bidrar til å forsterke kjønnsforskjellene, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet. 

Medietilsynets undersøkelse viser at en større andel gutter enn jenter har PC og spillkonsoll, mens det er motsatt for nettbrett. Jentene er i større grad enn guttene på sosiale medier, mens en større andel av guttene spiller dataspill. Andelen som oppgir at de følger innhold om gaming og sport er betydelig høyere blant gutter enn blant jenter, mens det er motsatt for innhold om mote, klær og sminke.

Blant 9–12-åringene er YouTube og Roblox de dominerende digitale arenaene. Bruken av tjenester som Snapchat og TikTok har gått noe ned blant de yngste siden forrige undersøkelse i 2024, men samtidig bruker en større andel spillplattformer og meldingstjenester. 

– Meldingsapper og spillplattformer har etter hvert mange av de samme funksjonene som sosiale medier, og dermed også tilsvarende risikofaktorer. Derfor holder det ikke å bare snakke om sosiale medier når vi diskuterer aldersgrenser og hvordan de yngste skal beskyttes på nett, sier Velsand.

Når barna blir tenåringer, skjer det en tydelig endring i mediebruken: Nesten alle er på sosiale medier og den digitale hverdagen blir vesentlig mer kompleks. På samme tidspunkt reduseres foreldreinvolveringen, viser Medietilsynets undersøkelse. Kun fire av ti 13–15-åringer opplever at foreldrene følger med på deres bruk av sosiale medier.

– Tenåringene beveger seg inn i et digitalt landskap med enorme mengder innhold og tjenester, og dermed øker også eksponeringen for ulike typer risiko. Det er et stort paradoks at foreldrene ser ut til å slippe taket akkurat i det den digitale hverdagen blir mer omfattende og kompleks, sier Velsand.

72 prosent av 13–18-åringene har kommet over skadelig innhold på nettet. 50 prosent har sett innhold om hvordan man kan bli svært tynn, 36 prosent har sett skremmende eller voldelig innhold, og 30 prosent har sett innhold relatert til salg av narkotika. 

Samtidig tar mange unge grep for å beskytte seg mot uønsket innhold. 91 prosent av tenåringene vet hvordan de kan rapportere innhold, og 80 prosent har blokkert noen, ifølge undersøkelsen.

96 prosent av 9–18-åringene sier at de får med seg nyheter. Sosiale medier er den dominerende nyhetsplattformen blant de unge: 82 prosent oppgir at de får nyheter derfra, og TikTok er den mest brukte tjenesten. Likevel er barn og unges vanligste nyhetskilde familie og venner. 

– Undersøkelsen viser også at de unge i hovedsak konsumerer de nyhetene de får opp i feeden, og at de i mindre grad aktivt oppsøker innhold selv. Her blandes nyheter med blant annet underholdning og innhold fra influensere, noe som kan gjøre det vanskelig å vite hva som er pålitelig informasjon, sier Velsand.

Medietilsynet har gjennomført undersøkelsen Barn og medier annet hvert år siden 2006. Undersøkelsen kartlegger medievanene til norske barn og unge mellom 9 og 18 år. 

Hele undersøkelsen Barn og medier 2026 finnes her.

• Mediebruken blir mer kompleks med alder.
• 13 år er et tydelig veiskille.
• Et paradoks: Foreldreinvolveringen reduseres når kompleksiteten i bruken øker.
• De yngste er på YouTube og Roblox.
• «Alle» ungdommer er på sosiale medier.
• Kjønn påvirker valg av utstyr, bruk, innhold og risikofaktorer.
• 96 prosent har egen mobiltelefon.
• 87 prosent spiller dataspill.
• 87 prosent bruker sosiale medier.
• 72 prosent har kommet over skadelig innhold på nett.
• 82 prosent får nyheter fra sosiale medier.

• Medietilsynet står bak undersøkelsen Barn og medier, som er gjennomført annethvert år siden 2006.
• Barn og medier 2026 er gjennomført av Verian på oppdrag fra Medietilsynet.
• Undersøkelsen har knappe 1800 respondenter i alderen 9–18 år, og respondentene har svar på undersøkelsen på skolen.

  Abonner på nyheter (RSS)