 Artikkel   ⏲ 23. juni 2026 10:54   👤 Karoline Bjerkreim, Line Tveter, Lovdata  

1972: En stor milepæl kom i 1972 da den såkalte «homoparagrafen» som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn ble opphevet. Selv om § 213 i straffeloven av 1902 var en «sovende paragraf», som ikke ble brukt i årene før 1972, var det stor symbolverdi i at bestemmelsen formelt ble opphevet. 

1981: Etter opphevelsen av «homoparagrafen» fortsatte rettsutviklingen å gå fremover. I 1981 vedtok Stortinget en lov som kriminaliserte grovt krenkende ytringer «overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering». Bestemmelsen er videreført i straffeloven 2005 § 185 første ledd bokstav c som gjelder en persons «seksuelle orientering». 

1993: Stortinget vedtok partnerskapsloven som ga to personer av samme kjønn rett til å inngå partnerskap og få det registrert. Vedtakelsen av loven fikk stor oppmerksomhet i media, og særlig motstandere av loven markerte seg i debatten. 

2008: Etter en lang og hard debatt vedtok Stortinget en felles kjønnsnøytral ekteskapslov, som likestiller likekjønnede og ulikekjønnede par. Partnerskapsloven ble opphevet, og likekjønnede par fikk rett til å inngå ekteskap på samme måte som ulikekjønnede par. 

2013: Fra begynnelsen av 2000-tallet ble det innført spredte forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering i flere lover, for eksempel i boliglovene og arbeidsmiljøloven. I 2013, ble diskrimineringsloven om seksuell orientering vedtatt. Den ble i 2018 erstattet av likestillings- og diskrimineringsloven, som samler tidligere diskrimineringslover knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag. 

2016: Lov om endring av juridisk kjønn ble vedtatt. Loven gir rett til å søke om endring av juridisk kjønn uten vilkår om medisinsk behandling. Dagens lov er avgrenset til at man kan endre til «det andre kjønnet» enn det man er registrert med. Loven åpner altså ikke opp for andre kjønnskategorier enn mann og kvinne. 

2021: Bioteknologiloven ble endret slik at to kvinner som er et par kan velge hvem som skal gå gravid ved assistert befruktning. Et egg som er hentet ut fra en av kvinnene, kan settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning, jf. § 2-15 fjerde ledd. 

2021: Bestemmelsene om hatefulle ytringer og annen hatkriminalitet i straffeloven fikk en oppdatering. Diskrimineringsgrunnlagene «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk» ble tilføyd, slik at transpersoner og personer med en annen kjønnsidentitet, fikk det samme vernet som lesbiske og homofile. I tillegg ble ordlyden «homofil orientering» erstattet med «seksuell orientering», for å tydeliggjøre at vernet mot hatefulle ytringer og annen hatkriminalitet også omfatter bifile. 

2024: Forbud mot konverteringsterapi trådte i kraft, se straffeloven § 270, § 270 a og § 270 b. Forbudet innebærer at det er straffbart å krenke en annen person ved å bruke ulike fremgangsmåter for å påvirke en person til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. 

Retten til å feire Pride 

Pride-markeringen som vi kjenner den i Norge i dag består av feiringer, fredelige demonstrasjoner og arrangementer for å feire frihet knyttet til kjønnsidentitet, legning, seksualitet og kjønnsuttrykk. I juni måned foregår det markeringer over hele landet. 

Artikkel 10 og 11 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) gir staten en plikt til å legge til rette for «rett til ytringsfrihet» og at borgerne «kan delta i fredelige forsamlinger». Pride-tog er et eksempel på en slik fredelig forsamling, og er derfor en beskyttet rettighet. Du kan lese mer om retten til å feire Pride i denne artikkelen.

God Pride!

Denne artikkelen er basert på andre artikler publisert på Lovdata, og er i hovedsak en oppdatert versjon av denne artikkelen, opprinnelig publisert 17. april 2019.