6 helt nye lover 1. juli 2026 

1. Jus in space: romloven 

Lov 22. desember 2025 nr. 128 om aktiviteter i verdensrommet (romloven) er strukturert med utgangspunkt i Romlovutvalgets forslag i rapporten Rett i bane. Loven er utformet som en rammelov som skal dekke dagens reguleringsbehov. Samtidig åpner loven for utvikling av fremtidige romaktiviteter, hvor man i dag ikke har noe faglig grunnlag som tilsier en bestemt regulering. Det vil derfor være et behov for en nærmere presisering av krav gjennom tilhørende forskrifter, i samsvar med utviklingen på området. 

Lovens formål (§ 1) er å legge til rette for en sikker og bærekraftig bruk av verdensrommet. Romaktiviteter innenfor norsk jurisdiksjon skal utøves på en måte som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser og er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Det legges til rette for næringsutvikling og innovasjon ved å gi romnæringen forutsigbarhet, med klare hjemler for myndighetenes forsvarlige styring av aktiviteter og håndtering av risiko. 

Kort om loven: 

Lovens oppbygging: Åtte kapitler og 29 paragrafer. 

2. Ny lov for utvinning av mineraler: mineralloven 

Lov 20. juni 2025 nr. 107 om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven) gjelder landbasert mineralvirksomhet. Loven inneholder en generell samordningsplikt som gjelde for alle typer, og ved alle stadier av, mineralvirksomhet. I tillegg inneholder loven en rekkefølgebestemmelse som innebærer at utvinningsområdet skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven før det kan fattes vedtak om driftskonsesjon. Til enhver tid kan det bare være én tiltakshaver som har undersøkelsestillatelse til et gitt område. 

Et formål med innføringen av en felles undersøkelsestillatelse for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, er å få kartlagt motstridende interesser i et område på et tidlig tidspunkt. Loven stiller derfor krav om at den som ønsker å undersøke et område, må utarbeide en undersøkelsesplan som skal på høring før undersøkelsene igangsettes. Undersøkelsestillatelsens varighet reduseres fra syv til tre år, og det stilles krav om aktivitet i undersøkelsesperioden for å få forlenget tillatelsesperioden. Dette vil bidra til å forhindre at mindre seriøse aktører kan beslaglegge et område, uten at det faktisk gjennomføres undersøkelser. Loven skal innebære en styrking av hensynet til effektiv og bærekraftig ressursforvaltning. Det gjenspeiles også i ny formålsbestemmelse at det både i forvaltningen og ved mineralvirksomhet skal legges vekt på hensynet til ressursforvaltning. Et viktig grep for å sikre bærekraftig ressursforvaltning er innføringen av en rapporteringsplikt for uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut. Slike masser er ikke omfattet av virkeområdet til mineralloven 2009. Et viktig formål med rapporteringsplikten vil være å gi grunnlag for bedre statistikk over overskuddsmassene, som igjen er en forutsetning for å utrede videre tiltak og virkemidler for å håndtere slike masser på en ressurseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom måte. 

Totalt sett innebærer loven at forvaltningen av Norges mineralressurser styrkes, og at det blir mer samordnede saksbehandlingsprosesser for mineralnæringen. Samlet sett legger loven til rette for økt mineralaktivitet i Norge, uten at dette skal gå på bekostning av andre samfunnshensyn. 

Loven har også en side til nasjonale sikkerhetsinteresser. Mineraler har en økende strategisk og geopolitisk betydning som komponenter til blant annet fornybar energi, digital omstilling og rom- og forsvarssektoren. Det kan derfor i forskrift fastsettes nærmere regler om ivaretakelse av nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser. Loven skal sikre at saksbehandling og andre myndighetsprosesser innenfor rammene av mineralloven er i tråd med folkerettslige forpliktelser. Anvendelsesområdet for særregelen som gjelder samiske forhold er utvidet fra Finnmark til hele det tradisjonelle samiske området. 

Kort om loven: Lovens oppbygging: Tolv kapitler og 90 paragrafer 

3. Ny lov for jakt i viltressursloven

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) erstatter lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Formålet med loven er å sikre at forvaltning av viltressursene gjennom jakt, fangst, felling og annen håndtering av vilt skjer på en bærekraftig og forsvarlig måte, i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven. Loven inneholder en rekke regler som er knyttet til utøvelsen av jakt og fangst. Reglene skal bygge opp under en forsvarlig og bærekraftig jakt- og fangstutøvelse. Ett av målene med den nye loven er å tydeliggjøre kommunens ansvar og oppgaver, i tråd med et større arbeid Kommunal- og distriktsdepartementet hadde i sin sektorlovgjennomgang. Det er en egen bestemmelse om bruk av synlig lys og særskilte siktemidler. Enkelte bestemmelser i gjeldende viltlov er ikke videreført i den nye loven, og kommunen blir avlastet for flere oppgaver. 

Kort om loven: 

Lovens oppbygging: Elleve kapitler og 62 paragrafer

Endringer i følgende lov: Naturmangfoldloven. I tillegg er åtte andre lover endret hovedsakelig av redaksjonell karakter. 

4. Regler om turistskatt i besøksbidragsloven

Lov 20. juni 2025 nr. 104 om besøksbidrag (besøksbidragsloven) har som formål å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av en avgift. Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur og kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende. Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag i Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet. 

Kommunene på det norske fastland gis adgang til å kreve inn besøksbidrag i form av en overnattingsavgift. Avgiftplikten pålegges den som tilbyr overnatting mot betaling, med ett unntak: Hvis en tilbyder som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, benytter en annen til å formidle tjenesten og kreve inn vederlaget for seg, er formidleren ansvarlig overfor kommunen. Overnattingsavgiften er første fase av regjeringens besøksbidragsprosjekt. I fase to vil departementet utrede besøksbidrag fra cruisevirksomhet, med mål om å innføre dette. 

Loven innebærer at de besøkende i større grad må bære kostnadene de påfører lokalsamfunnene de besøker. Dette kan bidra til bedre sameksistens mellom lokalbefolkningen og de besøkende og lavere miljø- og naturavtrykk fra reiselivsaktivitet. Overnattingsavgiften på det norske fastlandet er frivillig å innføre for kommunene. En ordning om overnattingsavgift skal nedfelles i forskrift som vedtas av kommunestyret. Avgiften kan kun ilegges ved kortidsutleie, det vil si for overnattingstjenester der leieforholdet er kortere enn 30 dager sammenhengende. Kommunen er innkrevingsmyndighet, og inntektene fra avgiften skal i sin helhet gå til kommunen som innfører ordningen. For å gjøre det enklere for kommunene å kontrollere at regelverket etterleves, legges det til rette for informasjonsdeling mellom skattemyndighetene og kommunene. Den kommunale overnattingsavgiften skal beregnes som et prosentvist påslag på 3 prosent av vederlaget som betales for overnattingen, eksklusive merverdiavgift (§ 2-3). 

Kort om loven: 

Lovens oppbygging: Fem kapitler og 16 paragrafer

5. Forebygge vold mot barn: barnevoldsundersøkelsesloven

Etableringen av en undersøkelsesordning er et av flere tiltak som inngår i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028). Formålet med å etablere en undersøkelsesordning i Helsetilsynet er å bidra til å identifisere systemsvikt og lærings- og forbedringspunkter i offentlige virksomheters arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Gjennom undersøkelse av alvorlige saker skal Helsetilsynet særlig avklare om det foreligger svikt eller andre kritikkverdige forhold på systemnivå i en eller flere offentlige virksomheter og i samhandlingen mellom offentlige virksomheter. Undersøkelsesordningen må ses i sammenheng med regjeringens helhetlige innsats for å forebygge vold og overgrep mot barn. 

Lov 29. mai 2026 nr. 20 om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) inneholder blant annet bestemmelser om formål, hvilke saker som kan undersøkes, oppgaver, meldeplikt for politiet og statsforvalteren, tilgang til opplysninger, taushetsplikt, supplerende rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger, samt et forbud mot at opplysninger Helsetilsynet mottar kan brukes som bevis i senere straffesaker og et forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver. Helsetilsynet kan ikke instrueres i faglige spørsmål i sitt arbeid etter denne loven. Loven inneholder de mest nødvendige bestemmelsene for oppstart av arbeidet. Siden ordningen er ny, må den få virke i praksis før det vurderes om det eventuelt er behov for ytterligere regulering. Undersøkelsesordningen vil derfor bli evaluert etter at den har vært virksom i noen år. 

Kort om loven: 

Lovens oppbygging: 19 paragrafer 

6. Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

Lov 12. juni 2026 nr. 25 om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold omhandler de særskilte, statlige hjelpetjenestene som gir råd og veiledning om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold til utsatte personer, og til ansatte i det øvrige tjenesteapparatet: Et nasjonalt, tverretatlig kompetanseteam, en ordning med rådgivere som har særlig kompetanse om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold utplassert ved utvalgte skoler, og spesialutsendinger for integreringssaker ved utvalgte norske utenriksstasjoner. 

Lovens formål er å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og sørge for at utsatte personer får nødvendig bistand. Loven skal også bidra til å styrke det rettslige vernet for utsatte og sikre kvaliteten i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.. Begrepene «negativ sosial kontroll» og «æresmotivert vold» er definert og utgjør virkeområdet for den særskilte innsatsen. 

Et formål med loven er også å gi tydelige rammer for hjelpetjenestene og når de kan og skal behandle og dele opplysninger for å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold. Loven skal også bidra til å legge til rette for bedre samordning og en effektiv innsats mellom hjelpetjenestene og på tvers av hjelpetjenestene og det øvrige tjenesteapparatet. 

Behandlingen av personopplysninger i hjelpetjenestene som inngår i den særskilte innsatsen, er regulert. Det samme gjelder adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom hjelpetjenestene og med andre der det er nødvendig. Det er hjemmel for å gi utfyllende regler i forskrift om vilkår for behandling, inkludert deling av opplysninger, og hvilke offentlige organer som kan behandle personopplysninger etter loven. Loven regulerer ikke oppgaver, samhandling eller personvernrettslige spørsmål knyttet til saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i det ordinære tjenesteapparatet. 

Kort om loven: 

Lovens oppbygging: 6 paragrafer 

20 endringslover 1. juli 2026 

Det er også mange regelendringer i allerede eksisterende lover som trer i kraft fra 1. juli. Nå heter det ikke lenger politimann, og rekruttering av mindreårige til alvorlig kriminalitet blir forbudt. Her er en oversikt over noen av de viktigste regelendringene som vil gjelde fra oppstarten av sommerferien i år: 

Kriminalitet og rettspleie

Kort om endringene: 

De nye straffebestemmelsene – straffeloven § 200 og § 200 a – retter seg mot involvering av mindreårige i kriminalitet. Endringen er et av flere tiltak i regjeringens plan for Norge (2025-2029) for å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet. De nye bestemmelsene vil tydelig markere det klanderverdige ved å involvere mindreårige i kriminalitet, og sikre at domstolene kan idømme straffer som gjenspeiler alvoret ved slike handlinger. Endringen innebærer også en kriminalisering av enkelte involveringshandlinger som i dag ikke er straffbare. 

Bestemmelsen retter seg mot den som involverer en mindreårig i nærmere angitte lovbrudd eller lovbrudd som kan medføre fengsel i 3 år eller mer. Den vil ramme den som bidrar til at en mindreårig begår eller medvirker til en straffbar handling, men også den som trekker en mindreårig inn i en straffbar handling på annen måte. Strafferammen er bot eller fengsel inntil 3 år. I tillegg er det en egen bestemmelse (§ 200 a) om grov overtredelse med en strafferamme på fengsel inntil 6 år.

Helsetjenester og trygdeytelser 

Kort om endringene: 

Det er endringer i stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15. Overgangsstønaden forbeholdes enslig mor eller far som har aleneomsorg for barn under 14 måneder eller for særlig tilsynskrevende barn. Stønad til barnetilsyn til enslige i arbeid gis som hovedregel til enslige som har barn under 14 måneder. For andre enslige foreldre avvikles stønadene.

Stønader til dekning av utgifter i forbindelse med yrkesrettet aktivitet avvikles for alle, ettersom det ikke lenger vil stilles krav om yrkesrettet aktivitet for rett til overgangsstønad. Endringene iverksettes med virkning fra og med 1. juli 2026.

Kort om endringene: 

Loven innebærer at blant annet folketrygdloven § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b endres i forbindelse med forsøksordningen med aktivitetspenger for unge. Forsøket skal prøve ut én stønad til unge under 30 år med tett og individuelt tilpasset oppfølging og aktivitet. Slik skal unge komme raskere i gang med arbeidsrettet oppfølging, mellom annet ved at de får tilgang til inntektssikring uten et helserelatert inngangsvilkår. Ytelsen blir skattlagt som lønn og blir regnet som pensjonsgivende inntekt. «Aktivitetspenger for unge» er også lagt til i flere paragrafer i skatteloven, se del III i endringslov 23. juni 2026 nr. 66. 

Folketrygdloven § 12-3 andre ledd er endret for å reversere opphevelsen av andre punktum ved lov 22. desember 2025 nr. 117. Loven del I trer i kraft fra 1. oktober 2026, med virkning fra 1. juli 2026, jf. del III første ledd, mens del II trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2026, jf. del III andre ledd. 

Kort om endringene: Flere endringer. Se endringsloven til folketrygdloven over for endringene som gjøres i del III. Loven del III trådte i kraft straks med virkning fra 1. juli 2026, jf. del IV tredje ledd. 

Kort om endringene: 

Perioder med ulønnet permisjon i inntil tre år hvor arbeidstaker mottar pleiepenger fra folketrygden, kan utgjøre pensjonsgivende tjenestetid der tariffpartene avtaler det, jf. endringene i sykepleierpensjonsloven § 30 første ledd andre og tredje punktum. 

Kort om endringene: 

Endringen i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 femte ledd innebærer en presisering av retten til ha med selvvalgte støttepersoner når det blir gitt helse- og omsorgstjenester. Pasienter og brukere har rett til å ha andre personer til stede ved undersøking og behandling. Det kan bare gjøres unntak fra denne retten dersom det er nødvendig for å kunne gjennomføre tjenesten på en forsvarlig måte. Formålet med endringen er både å styrke pasienttryggheten og å gi helsepersonell og virksomheter klarere retningslinjer for hvordan man skal forstå og praktisere lovbestemmelsen. Endringen gjelder for helse- og omsorgstjenester generelt, og er ikke avgrenset til bare å gjelde tjenester som blir ytt under svangerskap, fødsel og i barsel. Endringen er en videreføring av gjeldende rett. 

Videre lovfestes plikten som helsepersonell og virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester har til å sørge for at retten til medvirkning ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester blir oppfylt, jf. ny § 3-11 a i spesialisthelsetjenesteloven, § 10 nytt andre ledd i helsepersonelloven og ny § 4-2 b i helse- og omsorgstjenesteloven. Endringene utgjør ingen nye plikter utover allerede etablert praksis, og lovfester gjeldende rett. 

Kort om endringene: 

Det er endringer i pasientjournalloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Endringene gjelder flere av bestemmelsene om taushetsplikt og tilgang til helseopplysninger. Formålet med endringene er at regelverket blir bedre egnet til å gjøre helseopplysninger tilgjengelige for behandling av pasientene (informasjonsdeling) og mer digitaliseringsvennlig. Dette vil bidra til bedre pasientsikkerhet. Endringene skal også gjøre regelverket lettere å forstå og bruke. 

Det er blant annet presisert i helsepersonelloven § 21 tredje ledd at informasjon om innringer til medisinsk nødmeldetjeneste er taushetsbelagte opplysninger. Dette er nytt, og har vært en problemstilling i situasjoner der det er akutt behov for helsehjelp og tredjepersoner er bekymret for å bli straffeforfulgt dersom de kontakter medisinsk nødmeldetjeneste. Taushetsplikten skal likevel ikke gjelde i redningsoperasjoner når det er nødvendig å tilgjengeliggjøre opplysninger for å unngå fare for liv og helse. 

Ny § 29 i helsepersonelloven handler om at den enkelte pasient og bruker skal kunne bestemme når og for hvem helseopplysninger skal gjøre tilgjengelig, og enkelt kunne få innsyn i hvem som har hatt tilgang til helseopplysningene (logg). Dette forutsetter at den enkelte får god informasjon om retten til å motsette seg tilgjengeliggjøring av helseopplysninger. Tilliten til et slikt system forutsetter også at den enkelte virksomhet har et systematisk forhold til etterfølgende kontroll av loggene. Pasienters adgang til å motsette seg tilgjengeliggjøring av helseopplysninger er fremhevet og tydeliggjort i loven. 

Kort om endringene: 

Formålet med lovendringene er at det skal bli enklere for kommunene å etablere brukerromsordninger, og at flere personer med alvorlige rusmiddelproblem skal få tilgang til brukerrom. Endringene inngår som en del av forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, jf. Meld. St. 5 (2024–2025). Det er hjemmel for å gjøre unntak fra kravene til brukerromlokaler som er fastsett i brukerromsloven, slik at kommunene kan søke om unntak. Det er også en endring i helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene kan velge å inngå avtale om drift av brukerromordning med private aktører, for eksempel ideelle organisasjoner. 

Videre er det endringer i formålsbestemmelsen i brukerromsloven. Dette gjelder målgruppen for brukerromsordningen, og at regelverket skal likestille alle inntaksmåter. Det er også endring i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 c om rådgivende enhet for russaker. Enheten skal ikke lenger gjennomføre ruskontroll.

Arbeidsliv 

Kort om endringene: 

Det er endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven som skal bidra til å sikre arbeidstakere mer tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår, og et styrket arbeidsrettslig vern i gitte situasjoner. Lovendringene skal bidra til å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1152 av 20. juni 2019 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår i Den europeiske union (arbeidsvilkårsdirektivet) i norsk rett. Det er tidligere gjort nødvendige lovendringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven for å gjennomføre direktivet, jf. Prop. 130 L (2022–2023). Endringene trådte i kraft 1. juli 2024. Nå dreier det seg om nødvendige endringer i maritimt regelverk for å gjennomføre direktivet. 

Det er lovfestet en presumsjons- og bevisbyrderegel i skipsarbeidsloven, som får betydning ved mangelfull informasjon i arbeidsavtaler. Endringene er delvis lovfesting av gjeldende rett slik denne er utviklet gjennom rettspraksis. De skal gjelde dersom arbeidsgiver i arbeidsavtalen ikke har oppfylt forpliktelsen til å inkludere informasjon om arbeidsforholdet er av midlertidig eller fast karakter eller opplysninger knyttet til arbeidsmengde. 

Det er også endringer i skipsarbeidslovens regler om prøvetid. En avtale om prøvetid for midlertidig ansettelser skal ikke kunne overstige halvparten av avtaleforholdets varighet. NIS-loven er endret slik at det ikke lenger vil være mulig å fravike forskriftskrav til arbeidsavtalens innhold med videre i tariffavtale. I tillegg er det endringer i skipsarbeidsloven som følge av endringer i ILO-konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår (Maritime Labour Convention, 2006 (MLC)). Disse endringene som ble vedtatt i 2018 og trådte i kraft 26. desember 2020, gjelder sjøfolks arbeidsrettslige forhold under fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skip. De nye bestemmelsene skal sørge for at arbeidsavtalen fortsatt vil være gyldig hvis arbeidstaker holdes i fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet, og at arbeidsforholdet ikke kan bringes til opphør før arbeidstakeren er løslatt og har fått fri hjemreise. 

Kort om endringene: 

Arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd har fått en hjemmel for å gi forskrifter om at oppdragsgivere skal føre kontroll med at leverandører overholder forskriftsfastsatte krav om HMS-kort. Et HMS-kort er et identifikasjonskort for ansatte og kan pålegges innenfor bransjer hvor det er nødvendig for å ivareta arbeidstakeres helse, miljø og sikkerhet. 

Den andre endringen er i folketrygdlovens § 22-9 og gjelder adgangen til å trekke fagforeningskontigent fra utvalgte ytelser. Denne endringen trer ikke i kraft 1.7. 

Myndigheter og forvaltning

Kort om endringene: 

Endringene innebærer en ny bestemmelse i energiloven som åpner for at Kongen unntaksvis gjennom enkeltvedtak kan gi prioritert tilknytning til strømnettet. Bestemmelsen kan kun brukes når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, og terskelen for å ta hjemmelen i bruk er derfor høy. I tillegg er det to lovendringer som er av teknisk art, og som ikke innebærer materielle endringer.

Kort om endringene: 

Fra 1. juli 2026 innføres det nye saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse og en utvidet adgang til å gjøre unntak fra krav om asylintervju. Formålet er å legge til rette for en mer effektiv saksbehandling i utlendingsforvaltningen. Det er endringer i utlendingsloven § 34 femte ledd (om kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon) og § 94 andre og fjerde ledd (om søkerens rettsstilling under asylsaksbehandlingen). 

Det er ikke lenger adgang til å klage over vedtak om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse, jf. § 34 femte ledd. Denne klageretten er ikke nødvendig for å ivareta utlendingens rettssikkerhet og eventuelle beskyttelsesbehov, og den gjør saksgangen unødig komplisert og ressurskrevende. En utlending som får avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse kan kreve å få sin opprinnelige asylsøknad individuelt behandlet etter utlendingsloven § 28, og det er ikke endringer i retten til å klage over et avslagsvedtak etter de ordinære reglene. Dersom en utlending ikke lenger kan få sin opprinnelige asylsøknad gjenopptatt, fordi søknaden har vært stilt i bero i over fem år og utlendingen ikke har ønsket å gjenoppta denne, vil utlendingen ha mulighet til å søke om beskyttelse på nytt. Det samme gjelder dersom en utlending har fått oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, og ordningen med kollektiv beskyttelse bortfaller før utlendingen har fått permanent oppholdstillatelse. 

Endringene i utlendingsloven § 94 andre og tredje ledd, åpner for at utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse og går over i asylsøkersporet, kan gis rett til å arbeide inntil asylsøknaden er avgjort. I dag kan denne gruppen ikke gis rett til å arbeide, med mindre det er høy sannsynlighet for at søkeren vil få innvilget asylsøknaden. Forslaget er ment å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i regelverket. Endringene i denne bestemmelsen trer ikke i kraft 1. juli, men når Kongen bestemmer. 

Justis- og beredskapsdepartementet vedtok også endringer i utlendingsforskriften § 17-2 om asylintervju som trer i kraft 1. juli 2026. Endringene innebærer at Utlendingsdirektoratet (UDI) kan unnlate å gjennomføre intervju i flere asylsaker enn i dag. Videre er også dagens praksis for når UDI kan unnlate å gjennomføre asylintervju inntatt i § 17-2. Nytt rundskriv finner du her: G-03/2026.

En utvidet adgang til å gjøre unntak fra krav om asylintervju innebærer at Utlendingsdirektoratet (UDI) kan unnlate å gjennomføre intervju i saker der UDIs praksis og landinformasjon tilsier at det er svært høy sannsynlighet for at søknaden vil bli avslått. Det er en forutsetning at asylsøkeren har fått uttale seg om årsaken til søknaden, og hva vedkommende frykter ved retur til hjemlandet. Endringen vil være aktuell for ordinære asylsaker fra Ukraina (saker som ikke omfattes av ordningen med kollektiv beskyttelse), der det i dag gis avslag i tilnærmet 100 prosent av sakene. 

Formålet med endringene er å legge til rette for en mer effektiv saksbehandling, særlig dersom det gjøres endringer i ordningen med kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina etter utlendingsforskriften § 7-5 a. 

Kort om endringene: 

Endringer i utleveringsloven § 18 som skal bidra til en mer formålstjenlig behandling i Justis- og beredskapsdepartementet av saker om utlevering av lovbrytere, og en mer effektiv kriminalitetsbekjemping på tvers av landegrensene. Endringene skal sikre en raskere håndtering av utleveringssaker uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til den ettersøkte. Endringene klargjør ansvarsfordelingen mellom påtalemyndigheten, domstolen og departementet: De skal sørge for en mer effektiv utleveringsprosess uten unødvendig dobbeltarbeid.

Næring, skatt og økonomi 

Kort om endringene: 

Lov 4. mars 2022 nr. 7 om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) § 7 er endret, slik at departementet kan beslutte å utvide plikten til å registrere offentlig støtte i Støtteregisteret. Dette innebærer for det første at Støtteregisteret skal være et offentlig tilgjengelig register, slik at taushetsplikt ikke er til hinder for at aktuelle opplysninger fremgår av Støtteregisteret. For det andre kan departementet i forskrift ikke bare pålegge støttegiver å gi informasjon om tildelt offentlig støtte, men også å registrere opplysninger om utbetalt offentlig støtte og om støtteordninger. Endringene pålegger hverken støttegivere eller støttemottakere nye materielle plikter, men innebærer at departementet gis adgang til å vedta utvidelser i registreringsplikten. 

Kort om endringene: 

Endringene i lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) skal samle og til en viss grad samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. I tillegg legges det til rette for å innføre enklere regler om mindre offentlige anskaffelser. Endringene er første steg i revisjonen av anskaffelsesregelverket. 

Anskaffelsesloven med tilhørende forskrifter regulerer hvordan det offentlige skal gå frem ved anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Anskaffelsesregelverket er i stor grad gjennomføring av EØS-rettslige forpliktelser, og over visse terskelverdier kan virksomheter i hele EØS delta i konkurransen om offentlige kontrakter i Norge. Tilsvarende får norske virksomheter mulighet til å delta i konkurranser om offentlige kontrakter i EØS. Norske myndigheter har større handlingsrom i regulering av kontrakter som ikke omfattes av EØS-reglene. God ressursutnyttelse i offentlige virksomheter er viktig for å få mest mulig velferd for ressursene som er til rådighet. Offentlige anskaffelser er også et viktig marked for næringslivet. Hvordan offentlige anskaffelser gjennomføres, kan påvirke private virksomheters markedsadferd, og utviklingen i offentlig sektor og næringslivet. Effektiv konkurranse om kontraktene er et viktig virkemiddel for velfungerende markeder. 

Det er endringer i lovens formålsbestemmelse, i regelverkets bestemmelser om samfunnshensyn og lovendringer som er nødvendige for senere å kunne forenkle prosedyreregler som ligger i forskrift. Sikkerhet og beredskap er tatt inn som et nytt samfunnshensyn i loven. Sett på bakgrunn av den geopolitiske situasjonen er det viktig å synliggjøre handlingsrommet for å ta slike hensyn i offentlige anskaffelser. Det er også innført en plikt til å ha strategi og rutiner, som vil innebære at oppdragsgiver skal arbeide strategisk med samfunnshensyn i sin anskaffelsespraksis. 

Regelverket er forenklet. Innslagspunktet for regelverket er økt, slik at regelverket kun skal gjelde anskaffelser over 500 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Det er også endringer som skal legge til rette for å vedta enklere regler for anskaffelser som ikke er omfattet av EØS-regelverket i forskrift. Disse endringene vil tydeliggjøre forskjellene mellom den EØS-baserte delen av regelverket, og de nasjonale reglene. Det er også tydeliggjort hvilke leverandører som har rettigheter etter anskaffelsesregelverket, og hvilke leverandører som ikke har slike rettigheter.

Kort om endringene: 

Endringer i plan- og bygningsloven gir kommunene mulighet til å fastsette planbestemmelser i arealplaner om at det i et utbyggingsområde for boliger skal benyttes borettslag som organisasjonsform. Formålet med forslaget er å gi kommunene flere verktøy for å påvirke boligsammensetning og bomiljø gjennom samfunns- og arealplanleggingen. I borettslag skal eierne som hovedregel bo i boligene selv. Planbestemmelser om borettslag kan bidra til økt bostabilitet i områder med mange utleieboliger og høy flyttehyppighet. 

Kort om endringene: