 Lovtidend   ⏲ 12. juni 2026   &#x2940 15. juni 2026 11:40   👤 Dag T. Hoelseth  

Lovsanksjoner- og ikraftsettingsvedtak

Lov 12. juni 2026 nr. 22 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) viderefører de midlertidige endringene i lovverket uendret fra 1. juli 2026 til 1. juli 2028, med unntak av enkelte tilpasninger i forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37e. I første ledd skal ikke forskriftshjemmelen lenger knyttes særskilt til personer med kollektiv beskyttelse, men åpner for midlertidig forskrift for situasjoner med høye ankomster av asylsøkere. I andre ledd gis en ny hjemmel til å gjøre midlertidige tilpasninger i integreringstiltak for personer som har hatt kollektiv beskyttelse og som deretter får status som asylsøkere. Loven trer ifølge «Offisielt frå statsrådet 12. juni 2026» i kraft 1. juli 2026. Del I til X i loven oppheves 1. juli 2028, jf. del XI nr. 2. Kongen har med hjemmel i loven del XI nr. 3 fastsatt overgangsregler for loven del VIII. Lovtidend-redaksjonen har ennå ikke mottatt ikraftsettingsvedtaket og overgangsreglene, så kunngjøringen av disse må utestå til et senere tidspunkt. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 12. juni 2026 nr. 23 om endringer i integreringsloven (integreringserklæring) gjør endringer i § 16 som gir deltakere i introduksjonsprogrammet en plikt til å signere en integreringserklæring. Erklæringen, som skal angi deltakerens forpliktelser som deltaker i introduksjonsprogrammet samt sentrale plikter og rettigheter som gjelder for personer som bor i Norge, vil erstatte dagens integreringskontrakt og skal signeres i forbindelse med at det utarbeides en integreringsplan etter § 15. I § 16 tredje ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrift om innholdet i integreringserklæringen. Det er ennå ikke vedtatt ikraftsetting av loven. Den gjelder ellers for deltagere som får utarbeidet integreringsplan etter at lovendringene trer i kraft, jf. del II. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 12. juni 2026 nr. 24 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre) medfører at uføre kan tjene mer uten at uføretrygden eller uførepensjonen blir redusert. Det gjøres endringer i folketrygdloven § 12-14, lov om Statens pensjonskasse § 29, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 15, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 12 og lov om tjenestepensjon § 8-9. Dert gjøres også en endring i folketrygdloven § 10-5 for å unngå at økt fribeløp gjør at uføre får svekket tilgang til hjelpemidler i arbeidslivet. Loven del IV trer ifølge «Offisielt frå statsrådet 12. juni 2026» i kraft 1. oktober 2026, med virkning fra 1. januar 2026. Departementet kan gi forskrift om nærmere overgangsregler, jf. del VI andre ledd. Lovtidend-redaksjonen har ennå ikke mottatt ikraftsettingsvedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 12. juni 2026 nr. 25 om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold regulerer behandlingen av personopplysninger (§ 4) og delingen av taushetsbelagte opplysninger (§5) i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Loven skal i tillegg etablere et rettslig rammeverk for denne innsatsen. Loven skal bidra til en mer samordnet og effektiv innsats, mellom hjelpetjenestene i den særskilte innsatsen og mellom disse hjelpetjenestene og det ordinære tjenesteapparatet, og til at flere utsatte får nødvendig bistand. Med æresmotivert vold menes i denne loven vold i nære relasjoner, frihetsberøvelse, trusler, psykisk vold eller mishandling og drap utført med sikte på å forebygge tap av ære eller gjenopprette ære i en familie eller gruppe samt tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, jf. § 2 andre ledd. Loven trer ifølge «Offisielt frå statsrådet 12. juni 2026» i kraft 1. juli 2026. Lovtidend-redaksjonen har ennå ikke mottatt vedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt. For å lese forarbeidene til loven se her. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 12. juni 2026 nr. 26 om endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere (opptjening under permisjon ved mottak av pleiepenger) legger til rette for at perioder med ulønnet permisjon i inntil tre år hvor arbeidstaker mottar pleiepenger fra folketrygden, kan være pensjonsgivende tjenestetid der tariffpartene avtaler det. Formålet er å sikre at sykepleiere får samme rett som øvrige ansatte hos samme arbeidsgiver til å tjene opp pensjon under slik permisjon. Loven trer ifølge «Offisielt frå statsrådet 12. juni 2026» i kraft 1. juli 2026. Lovtidend-redaksjonen har ennå ikke mottatt vedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 12. juni 2026 nr. 27 om endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) gjør endringer i stønader til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15. Endringene innebærer at overgangsstønaden og stønad til barnetilsyn til enslige i arbeid forbeholdes enslig mor eller far som har aleneomsorg for barn opp til 14 måneder eller for særlig tilsynskrevende barn. For øvrige enslige foreldre blir stønadene avviklet. Fordi det ikke lenger vil bli stilt krav om yrkesrettet aktivitet for rett til overgangsstønad (§ 15-6), avvikles stønader til dekning av utgifter i forbindelse med slik aktivitet. Endringene i folketrygdloven kapittel 15 medfører behov for tilpasninger i enkelte bestemmelser i folketrygdloven kapittel 17. Loven trer i kraft 1. juli 2026, jf. del II nr. 1. Endringen i § 17A-6 trer i kraft 1. juli 2026 og gis virkning fra 1. januar 2026, jf. del II nr. 2. Departementet kan i forskrift fastsette overgangsregler for medlemmer som på ikrafttredelsestidspunktet mottar eller som før 1. juli 2026 har søkt om og fyller vilkårene for stønader etter folketrygdloven kapittel 15, jf. del II nr. 3. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 12. juni 2026 nr. 28 om endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.) innfører i ny § 68a en ny ordning for inndragning uten straffedom, betegnet som selvstendig inndragning. Ordningen er ment å effektivisere inndragningsinstituttet og gi en videre adgang enn i dag til å inndra verdier som stammer fra lovbrudd. Den nye hjemmelen skiller seg fra straffelovens hovedregel om utbytteinndragning ved at beviskravet er lavere, og ved at det ikke er nødvendig å knytte inndragningskravet til en konkret straffbar handling. I motsetning til de gjeldende reglene om utvidet inndragning krever den nye hjemmelen heller ikke at eieren dømmes for en straffbar handling. Hvorvidt selvstendig inndragning kan foretas, beror utelukkende på om det er godtgjort at formuesgodet stammer fra lovbrudd. Loven følger opp regjeringens stortingsmelding mot økonomisk kriminalitet, Meld. St. 15 (2023-2024) Felles verdier – felles ansvar: Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og utgjør også en deloppfølgning av rapporten Selvstendig inndragning av utbytte fra straffbare handlinger som ble avgitt 20. september 2024. Loven følger i tillegg også opp anmodningsvedtak fra Stortinget. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av loven. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 12. juni 2026 nr. 29 om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) gjennomfører, som tittelen antyder, deler av Eurodac III-forordningen (forordning (EU) 2024/1358), forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR) (forordning (EU) 2024/1351) og kriseforordningen (forordning (EU) 2024/1359) i norsk rett. Forordningene er en del av EUs reform på asyl- og migrasjonsområdet og vil blant annet regulere fingeravtrykksystemet Eurodac og kriteriene og mekanismene for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse (Dublin-regelverket), samt regler som gjelder i krise- eller force majeure-situasjoner. Forordningene gjennomføres ved inkorporasjon i utlendingsloven §§ 32 og 101. Det gjøres også endringer i enkelte andre bestemmelser i utlendingsloven som følge av inkorporeringen av AMMR, blant annet knyttet til internering av utlendinger. Loven del I trer i kraft 12. juni 2026 kl. 15:00, jf. ikraftsettingsvedtak 12. juni 2026 nr. 1059. Del II trer i kraft straks, jf. del III nr. 2. Kongen kan gi overgangsregler, jf. del III nr. 3. For å lese forarbeidene til loven se her. Se også forskrift 12. juni 2026 nr. 1060 om endringer i utlendingsforskriften (gjennomføring av relevante deler av Eurodac-forordningen 2024, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen).

Lov 12. juni 2026 nr. 30 om endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) utvider adgangen til aksessorisk utlevering (§ 3 tredje ledd). Aksessorisk utlevering innebærer at det ved utlevering for flere handlinger, er tilstrekkelig at kravet til strafferamme er oppfylt for én av handlingene (proposisjonen pkt. 4.2.1). I § 9 tredje punktum åpnes det for utlevering til Schengen-landene Sveits og Liechtenstein selv om forholdet er foreldet etter norsk rett. § 13 endres slik at norske myndigheter kan godta kopi av dom eller pågripelsesbeslutning som vedlegg til utleveringsbegjæringer. I ny § 23c innføres en bestemmelse som regulerer i hvilken utstrekning norske myndigheter kan yte bistand til Den europeiske påtalemyndighet (EPPO). Lovendringene er en oppfølging av Stortingets samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996 (se vedlegg [2] og [3] til proposisjonen). Loven trer i kraft straks, jf. ikraftsettingsvedtak 12. juni 2026 nr. 1056. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 12. juni 2026 nr. 31 om endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) gjennomfører forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket). Screeningforordningen innfører felleseuropeiske regler for innledende undersøkelser av tredjelandsborgere som av ulike årsaker ikke har gjennomgått fullstendig grensekontroll ved ankomst til Schengen-området. Forordningen gjennomføres ved inkorporering i grenseloven. Screeningforordningen gjør også endringer i en rekke andre forordninger som allerede er inkorporert i norsk rett. Det foreslås endringer i flere bestemmelser i grenseloven og utlendingsloven for å gjennomføre disse. I SIS-loven blir screeningmyndigheten tilføyd på listen over myndigheter med tilgang til SIS. Loven del I til III trer i kraft 12. juni 2026 kl. 15:00, jf. ikraftsettingsvedtak 12. juni 2026 nr. 1058. Loven del IV trer i kraft straks. For å lese forarbeidene til loven se her. Se også forskrift 12. juni 2026 nr. 1061 om endring i grenseforskriften.

Lov 12. juni 2026 nr. 32 om endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger) innfører en ny § 108c til erstatning for dagens § 108 tredje ledd bokstav b som gjør det straffbart å utnytte en utlendings situasjon på utilbørlig møte i forbindelse med formidling av arbeid og bolig og i forbindelse med visse migrasjonsrelaterte tjenester. Lovendringen utvider straffebudet til å ramme den som forsettlig eller grovt uaktsomt bruker arbeidskraften til, stiller et bosted til rådighet for, eller formidler et arbeid eller et bosted til en nærmere bestemte kategorier av utlendinger, når forholdet innebærer utilbørlig utnyttelse av utlendingens sårbare situasjon. Lovendringen rammer også utnyttelse i forbindelse med tiggevirksomhet. Strafferammen er satt til bot eller fengsel inntil 3 år, og inntil 6 år ved grove overtredelser. Straffeprosessloven § 67 andre ledd bokstav c endres for å tilpasse ny § 108a i utlendingsloven. Loven trer i kraft 15. september 2026, jf. ikraftsettingsvedtak 12. juni 2026 nr. 1054. Kongen kan gi nærmere overgangsregler, jf. del III nr. 2. For å lese forarbeidene til loven se her.

Forskrifter

«Offisielt frå statsrådet 12. juni 2026»

For å lese «Offisielt frå statsrådet 12. juni 2026» se her.