 Lovtidend   ⏲ 23. juni 2026 16:06   👤 Dag T. Hoelseth  

Lovsanksjoner og -ikraftsettingsvedtak

Lov 23. juni 2026 nr. 64 om endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) gjør endringer i § 13-3 andre ledd for å fjerne relativiseringen, det vil si vilkårene om at arbeidsulykken om at arbeidsulykken må være henholdsvis en uventet hending og at belastningen må være usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid, for å få godkjent en yrkesskade som gir rett til erstatning. Det sentrale vurderingstemaet vil være egenskaper (risikoen) ved arbeidet eller arbeidsstedet. Bestemmelsen om yrkessykdommer i § 13-4 andre ledd, som gir regler om likestilling av sykdom med yrkesskade (yrkessykdom,  justeres for å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden. Sykdommen skal godkjennes som yrkessykdom, med mindre Arbeids- og velferdsetaten sannsynliggjør at vilkårene i bokstavene a til c, ikke er oppfylt. Det er tilstrekkelig at etaten sannsynliggjør indikasjoner for manglende årsakssammenheng. Der Arbeids- og velferdsetaten ikke kan sannsynliggjøre at vilkårene i bokstavene a til c ikke er oppfylt, vil etaten kunne sannsynliggjøre at en annen sykdom eller påvirkning er en mer nærliggende årsak til symptomene, se bokstav d. Det er ikke gitt vedtak om ikraftsetting. Endringen i § 13-3 gjelder ikke for skader og sykdommer som er forårsaket av arbeidsulykke inntruffet før lovens ikrafttredelse. Endringen i § 13-4 gjelder ikke for skader og sykdommer som er konstatert før lovens ikrafttredelse, jf. loven del II nr. 2. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 23. juni 2026 nr. 65 om endringar i folketrygdloven endrer blant annet § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b i forbindelse med forsøksordningen med aktivitetspenger for unge. Forsøket skal prøve ut én stønad til unge under 30 år med tett og individuelt tilpasset oppfølging og aktivitet. Slik skal unge komme raskere i gang med arbeidsrettet oppfølging, mellom annet ved at de får tilgang til inntektssikring uten et helserelatert inngangsvilkår. Ytelsen blir skattlagt som lønn og blir regnet som pensjonsgivende inntekt. «Aktivitetspenger for unge» blir derfor lagt til i oppregningene som finnes i folketrygdloven § 23-3 andre ledd nr. 2 nevnt over og i flere paragrafer i skatteloven, se del III i endringslov 23. juni 2026 nr. 66 nedenfor. I folketrygdloven § 12-3 om uføretrygdens størrelse endres andre ledd for å reversere opphevelsen av andre punktum ved lov 22. desember 2025 nr. 117 om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026 m.m.) del IV. Punktumet lyder: «Minste årlige ytelse er likevel 2,379 ganger grunnbeløpet dersom vedkommende mottar en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon.» § 12-2 tredje ledd bokstav a endres for å tilpasse endringen i § 12-3 andre ledd. Loven del I trer i kraft fra 1. oktober 2026, med virkning fra 1. juli 2026, jf. del III første ledd, mens del II trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2026, jf. del III andre ledd.

Lov 23. juni 2026 nr. 66 om endringar i skatteloven endrer i del I blant annet § 2-37 første ledd og § 19-5 første ledd bokstav c for å rette opp henvisningsfeil. I § 5-15 første ledd bokstav m legger til «utbetalinger fra kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer» i ordlyden slik at denne gruppen får skattefritak i likhet med pionerdykkere. I § 16-1 om skattefradrag for pensjonstrygd tredje ledd første og andre punktum heter det i dag at «Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt mv. etter § 12-2 bokstav b, i og j overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene fastsettes årlig av Stortinget i to trinn.» Prosentsatsen for nedtrappingen økes fra nåværende 16,7 prosent av pensjonsinntekt mv. som overstiger beløpsgrensen i trinn 1 til 19,1 prosent. § 4-10 Fast eiendom, herunder andel i boligselskap andre ledd har i dag følgende ordlyd: «(2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner.» Sistnevnte beløp økes nå til 14 000 000 kroner (endringsloven del II). Se ellers endringsloven til folketrygdloven over for endringene som gjøres i del III. Loven del I trer i kraft straks, jf. del IV første ledd, del II trer i straks med virkning fra og med inntektsåret 2026, jf. del IV andre ledd, mens del III trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2026, jf. del IV tredje ledd.

Lov 23. juni 2026 nr. 67 om endringar i vareførselsloven innfører ved del II ny § 7-22 en registreringsordning under Tolletaten for aktører i Norge som må ha et identifikasjonsnummer som følge av EU-rettsakter som blir gjennomført i norsk rett, i første omgang forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen). Se ellers lov 19. juni 2026 nr. 52 om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven). For øvrig endres utvides førerens melde- og opplysningsplikt i § 2-3 andre ledd andre punktum til også å gjelde referanse til tolldeklarasjonen for varene som transportmiddelet har brakt med seg (loven del I). Loven del I trer i kraft 15. september 2026, jf. ikraftsettingsvedtak 23. juni 2026 nr. 1237. Loven del II trer i kraft straks, jf. del III andre ledd. 

Lov 23. juni 2026 nr. 68 om endringar i innkrevingsloven endrer § 23 om utlegg femte ledd for å presisere at et vedtak om gebyr har tvangskraft. Se nærmere forklaring i proposisjonen. Loven trer i kraft straks, jf. del II.

Lov 23. juni 2026 nr. 69 om endringar i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar gjør en endring i sykdomslisten (sykdommer og skader som kan gi rett til kompensasjon) i § 3 der «kronisk lymfatisk leukemi» erstattes med «non-Hodgkin lymfom». Se proposisjonen pkt. 8.1 for bakgrunnen til endringen. Loven trer i kraft straks, jf. del II.

Lov 23. juni 2026 nr. 70 om endringar i lov [22. desember 2025 nr. 121] om endringer i merverdiavgiftsloven endrer § 3-30 Tjenester andre ledd. Det heter i endringsloven 2025 del II § 3-30 tredje ledd første punktum at «Plikten til å beregne merverdiavgift etter annet ledd [om plikten til å betale merverdiavgift dersom mottakeren av tjenesten er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet og tjenesten er i bruk i merverdiavgiftsområdet av det samme rettssubjektet som mottar tjenesten] gjelder ikke dersom tjenesten fullt ut er til bruk som ville gitt fradragsrett for inngående merverdiavgift.» I andre punktum, som i endringsloven 2025 lyder «Det samme gjelder dersom virksomheten kan dokumentere at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet, og sannsynliggjøre at denne merverdiavgiften ikke kan fradragsføres.» tilføyes «eller refunderes». Se proposisjonen pkt. 4 for nærmere detaljer. Loven trer i kraft 1. juli 2026, jf. del II. Lovteknisk sett så burde endringen ha trådt i kraft straks slik at del II i endringsloven fra 2025 kunne konsolideres og dermed gjøre det lettere for lesere å orientere seg om endringene ved endringsloven 2025 når denne trer i kraft 1. juli 2026.

Lov 23. juni 2026 nr. 71 om endringer i straffeloven (involvering av mindreårige i kriminalitet) innfører et nytt straffebud om involvering av mindreårige i kriminalitet. Straffebudet retter seg mot den som involverer mindreårig i nærmere angitte straffbare handlinger eller straffbare handlinger som kan medføre fengsel i 3 år eller mer (ny § 200 første ledd). Straffebudet vil ramme den som bidrar til at en mindreårig begår eller medvirker til en straffbar handling, men også den som trekker en mindreårig inn i en straffbar handling på annen måte (§ 200 andre ledd). I § ny § 200a gis det en egen bestemmelse om grov overtredelse med en strafferamme på fengsel i inntil 6 år). I § 308 fjernes formuleringen «eller settes under minstestraffen i § 300». Endringen er en konsekvens av at minstestraffen på fengsel i 3 år for voldtekt til samleie av barn under 14 år ble opphevet ved lov 20. juni 2025 nr. 86 om endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.), som trådte i kraft 1. juli 2025. Ved en inkurie ble ikke ordlyden i § 308 endret i den forbindelse. Loven trer i kraft 1. juli 2026, jf. ikraftsettingsvedtak 23. juni 2026 nr. 1238.  For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 23. juni 2026 nr. 72 om endringar i utleveringsloven (behandlinga av utleveringssaker) gjør endringer i utleveringsloven § 18 og har som formål å bidra til en mer formålstjenlig behandling i departementets saker om utlevering av lovbrytere og skal sørge for en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse på tvers av landegrensene. Endringene, som er en delvis oppfølging av NOU 2022:15 Utleverings- og arrestordreloven, er ment å sikre en raskere håndtering av utleveringssaker uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til den ettersøkte. Samtidig vil den samlede varetektstiden reduseres, noe som er en fordel for den ettersøkte, som vil unngå langvarig uvisshet om utfallet av utleveringskravet. Endringene skal også klargjøre ansvarsfordelingen mellom påtalemakten, domstolen og departementet og dermed sørge for en mer effektiv utleveringsprosess uten unødvendig dobbeltarbeid. Utleveringsloven har i dag en uheldig lovstruktur ved at mange paragrafer helt eller delvis har ledd i listeform selv om det åpenbart er snakk om nummererte ledd, jf. henvisningene i merknadene til endringene i § 18. Loven burde for lengst vært omstrukturert. All den tid det ikke er snakk om endring i materielt innhold er det mulig konsolidert versjon kan rettes opp uten særskilt lovendring. Loven trer i kraft 1. juli 2026, jf. del II nr. 1. Endringene skal gjelde for utleveringsbegjæringer mottatt av norske myndigheter etter lovens ikrafttredelse, jf. del II nr. 2. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 23. juni 2026 nr. 73 om endringer i straffeprosessloven gjør endringer i § 449 første ledd. I første punktum gjøres det mindre justeringer som følge av at krav om erstatning etter strafforfølgning heretter skal rettes til Statens sivilrettsforvaltning, som avgjør kravet, til forskjell fra departementet i dag. I andre punktum presiseres det at Statens sivilrettsforvaltning må innhente politidokumentene i saken, mens behovet for å be politimyndigheten uttale seg, kan vurderes konkret. I tredje punktum, der det presiseres at avgjørelsene ikke er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, erstattes «departementet» med «Statens sivilrettsforvaltning». I det opprinnelige lovforslaget var det også forslag til endringer i § 444, § 445 og § 448, men disse ble stemt ned av Stortinget. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av loven. Kongen kan gi nærmere overgangsregler, jf. loven del II andre punktum. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 23. juni 2026 nr. 74 om endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) endrer § 8-16, som i dag blant annet regulerer Kongens utpeking av klareringsmyndigheter, herunder én for forsvarssektoren og én for sivile sektorer. Endringen i første ledd første punktum skal legge til rette for opprettelsen av et felles sivil-militært direktorat for klareringssaker og å sikre en mer fleksibel regulering av klareringsmyndighetene på lovs nivå. Ved et felles sivil-militært direktorat for klareringssaker, kan myndighetene legge grunnlaget for en hensiktsmessig organisering av oppgaver og ansvar når det gjelder klarering av personell. I § første ledd andre punktum får Kongen myndighet til å gi forskrift om klareringsmyndighetenes oppgaver. Nåværende andre ledd oppheves og nåværende tredje ledd blir andre ledd. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av loven. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 23. juni 2026 nr. 75 om den uavhengige granskingskommisjonen oppnevnt av Stortinget for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene har som formål å undersøkelseskommisjonen tilgang til de opplysningene den trenger for å utføre sine oppgaver i samsvar med mandatet. Loven fastsetter også de øvrige rettslige rammene for kommisjonens virksomhet (§ 1). Kommisjonen skal undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene i tråd med det særskilte mandatet fastsatt av Stortinget (§ 2). Loven trer i kraft straks, jf. § 20 første ledd. Loven, med unntak av §§ 1, 9, 10, 11, 12, 13 første ledd, § 14 første ledd bokstavene b til e, § 15 og § 18 andre ledd, oppheves når kommisjonen har avsluttet sitt arbeid, jf. § 20 andre ledd.  For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 23. juni 2026 nr. 76 om endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt) gjør endringer i § 7 for å legge til rette for at departementet ved utvidet forskriftshjemmel kan beslutte å utvide plikten til å registrere offentlig støtte i Støtteregisteret (§ 7 andre ledd). I § 7 første ledd nytt andre punktum stadfestes det at Støtteregisteret skal være et offentlig tilgjengelig register slik at taushetsplikt ikke er til hindrer for at aktuelle opplysninger fremgår av registeret. Loven trer ifølge «Offisielt frå statsrådet 23. juni 2026» i kraft 1. juli 2026. Lovtidend-redaksjonen har ennå ikke mottatt vedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt. Departementet kan gi nærmere overgangsregler, jf. del II nr. 2. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 23. juni 2026 nr. 77 om endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs gjør tilpasninger i formålsparagrafen og utvider ordningen om statsstøtte slik at også rederier med skip registrert i EU/EØS kan være tilskuddsmottakere. Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er en støtteordning hvor organisasjoner som drifter skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) eller Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) kan søke om tilskudd for sine arbeidstakere. Endringene gjøres for å sikre at den norske støtteordningen er i samsvar med Europakommisjonens gjeldende anvendelse av statsstøtteretningslinjene for maritim transport. Loven trer ifølge «Offisielt frå statsrådet 23. juni 2026» i kraft straks. Lovtidend-redaksjonen har ennå ikke mottatt vedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt. Det betyr også at vi må vente med ajourføringen av loven. For å lese forarbeidene til loven se her.

Forskrifter

Forskrift 23. juni 2026 nr. 1239 om endring av forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2026 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14.

Forskrift 23. juni 2026 om endring i forskrift 4. oktober 2013 nr. 1185 om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Vi venter på nærmere avklaringer fra departementet og SMK, så forskriften vil bli kunngjort på et senere tidspunkt.

Forskrifter 23. juni 2026 om vern av 34 skogområder i fylkene Møre og Romsdal, Vestland, Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Innlandet og Trøndelag. Forskriftene er fortsatt under behandling og vil tidligst bli kunngjort onsdag 24. juni 2026. 

Forskrift 23. juni 2026 nr. ?? om endring av forskrift om vern av Gråura naturreservat, Oppdal og Sunndal kommuner, Trøndelag og Møre og Romsdal. Forskriften er fortsatt under behandling og vil tidligst bli kunngjort onsdag 24. juni 2026. 

Delegeringsvedtak

Vedtak 23. juni 2026 om delegering av Kongens myndighet etter lov 14. desember 2012 nr. 81 om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS mv. (EØS-arbeidstakarlova) § 2 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Lovtidend-redaksjonen har ennå ikke mottatt delegeringsvedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt.

«Offisielt frå statsrådet 23. juni 2026»

For å lese «Offisielt frå statsrådet 23. juni 2026» se her.